Psykiske lidelser og rus: «En av de styggeste helseforskjellene her i landet»

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddellidelser og avhengighet har dårligere fysisk helse og lever 15–20 år kortere enn normalbefolkningen. Men dette kan forebygges og behandles, og her kan fysioterapeuter bidra, sier forbundsleder Gerty Lund.

Forskjellen i levealder skyldes hovedsakelig fysiske sykdommer, ikke selvmord eller andre direkte konsekvenser av menneskers psykiske lidelse. Det samlede helsetapet for psykiske lidelser er på hele 330 milliarder kroner.

Det satte Legeforeningen og Mental Helse fokus på under Arendalsuka. Tidligere i år la Legeforeningen frem rapporten «Bedre helse og lengre liv for personer med alvorlig psykisk ledelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse». Ståle Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre, understreket alvorligheten ved å kalle dette en av de styggeste helseforskjellene her i landet.

Mangler fysioterapeuter
Rapporten fra Legeforeningen er særdeles interessant, spesielt fordi vi vet at vi kan forebygge, behandle og forbedre livskvaliteten til mange av disse pasientene. Ett av problemene er at det mangler fysioterapeuter ved norske helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, og det er generelt for få fysioterapeuter i psykiatrien, sa forbundsleder Gerty Lund under debatten.

Hun påpekte blant annet at det mangler cirka 500 fysioterapeutstillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at det totalt bare er seks fysioterapeutårsverk i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

– Dette er svært uheldig, ikke minst med tanke på fysioterapeuters kunnskap om å koble kroppen med toppen, sa Lund.

Hun fremhevet også at fysisk aktivitet er en «medisin» som i større grad enn i dag bør benyttes i behandlingen av psykisk syke, både på grunn av effekten på psykiske helse, men også for å forebygge somatiske sykdommer som for eksempel hjerte- og karlidelser.

– Fysioterapeuter er kanskje den helsepersonellgruppen som er best skodd for å igangsette individuelt tilpasset fysisk aktivitet. Fysioterapeuter vil derfor gjerne i større grad bidra for å styrke det tverrfaglige behandlingstilbudet, sa Lund.

Mer sykdom, økt dødelighet
Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddellidelser og avhengighet har økt forekomst av en rekke somatiske sykdommer som hjerte- og karlidelser, leversykdom, nyresykdom, lungesykdom og diabetes. Dette skyldes genetisk sårbarhet og økt forekomst av risikofaktorer eller risikoatferd.

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste enkeltårsak til økt dødelighet. Kreft forekommer ikke hyppigere, men blir gjerne oppdaget sent. Også de andre somatiske sykdommene påvises senere for denne pasientgruppen. Dette er sykdommer som det er mulig å forebygge og behandle.

Det finnes ikke én årsak til den økte sykeligheten, men årsaksforholdene finnes både på samfunnsnivå, på helsetjenestenivå og på individuelt nivå. Forhold som genetikk, levevaner, helsekompetanse, manglende egenomsorg, økonomi, lav tillit til helsetjenesten og dessverre også helsepersonells holdninger betyr noe. Når det gjelder levevaner, er det tale om både dårlig kosthold, røyking og lite fysisk aktivitet.

Mulig å forebygge og behandle
Dette er kjente faktorer, men arbeidsgruppen i Legeforeningen som har utarbeidet rapporten, mener det mangler tiltak som står i forhold til utfordringene.

De etterlyser blant annet følgende:

• nok legeressurser
• årlig helsekontroll
• fritak for egenandeler
• forsterket satsing på digitale verktøy
• øke helsepersonells bevisstgjøring av fordommer og språk
• øke helsekompetansen og bidra til bedre levevaner
• sørge for at fysisk helse får nødvendig oppmerksomhet hver gang en person med psykiske lidelser og/eller ruslidelser er i kontakt med helsevesenet.

Mental Helse understreket betydningen av forebygging, tidlig innsats og tverrfaglig behandling. Betydningen av skolehelsetjeneste ble samtidig fremhevet.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)
Også Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har nylig kommet med en rapport om somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Bakgrunnen for rapporten er at Ukom har mottatt flere meldinger om dødsfall knyttet til manglende oppfølging av fysiske helseproblemer hos pasienter med psykiske lidelser. I flere av disse hendelsene har symptomer på fysisk sykdom blitt undervurdert og ikke ført til nødvendig utredning, oppfølging eller sykehusinnleggelse. I noen situasjoner har helsepersonell ønsket å gi helsehjelp for symptomer de har oppfattet som alvorlige, men har vurdert at de mangler rettslig grunnlag for å gripe inn dersom pasienten nekter samarbeid. I flere varsler om dødsfall har varsleren vært bekymret for hvordan den somatiske helsen ble fulgt opp. Noen av disse dødsfallene har skjedd mens pasientene var innlagt på døgnposter i psykisk helsevern.

Rapporten viser blant annet til at pasienter med psykiske lidelser får et behandlingstilbud som er ulikt det andre pasienter får. Dette er mest fremtredende ved alvorlige psykiske lidelser og for pasienter med rusmiddel- og avhengighetslidelse, men ses også delvis ved lette til moderate tilstander. Forskjellene gjelder både ved akutt- og langtidsbehandling, og kommer til uttrykk flere steder i behandlingsforløpet:

Prioritering
- vurderes med lavere hastegrad 

- avklares oftere kun per telefon 

- bringes sjeldnere til sykehus

Diagnostisering  

- får mindre tilbud om utredning 

- blir oftere sent diagnostisert 

- blir oftere under- og feildiagnostisert

Mindre behandling

- får generelt mindre behandling 

- blir undermedisinert for somatiske lidelser 

- får ikke tilbud om forebyggende behandling 

- får ikke tilbud om samme avanserte/invasiv behandling

Anbefalinger
Ukom-undersøkelsen viser at skillet mellom psykisk helsevern og somatikk utgjør en pasientsikkerhetsrisiko. Oppfølgingen av pasientene er oppdelt, og helheten blir ikke ivaretatt. Ukom foreslår derfor at en mer helhetlig forståelse kan fremmes ved organisering som legger til rette for tettere samhandling mellom psykisk helse og somatikk.

I tillegg til å foreslå tiltak for mer helhetlig behandling kommer også Ukom med en rekke anbefalinger når det gjelder tvang i akutte situasjoner, krav til helse- og omsorgstjenesten når pasienter takker nei til tjenester, utdanning og opplæring. Anbefalingene er rettet både mot Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, utdanningsinstitusjonene og tjenestene.