Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Regjeringen vil vurdere offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter 

Regjeringen vil vurdere offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter samt opprette master i allmennfysioterapi. - Mye bra, men jeg er fortsatt skeptisk til om planen løser utfordringene innen rehabilitering, sier forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund. 

I dag, fredag 1. mars 2024, la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol frem den lenge varslede helse- og samhandlingsplanen. Planen erstatter Nasjonal helse- og sykehusplan som i sin tid ble lagt frem av tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

Stortingsmeldingen dekker både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samhandling for å skape gode pasientforløp og likeverdige tjenester i hele landet er et sentralt tema i meldingen, noe også navnet på meldingen gjenspeiler. Digitalisering i form av e-helsepolitikk for de neste fire årene er også et sentralt tema. 

Målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.   

Seks hovedgrep 

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse: fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig, tjenestenær spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å strukturere arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper. Regjeringen vil også at arbeidet med arbeidsmiljø og arbeidsvilkår skal intensiveres. 
• Endre finansieringsordningene: blant annet gjennom mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus. 
• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer: blant annet gjennom integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern. 
• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene: blant annet gjennom digital samhandling og etablering av helseteknologiordning 
• Forenkle og tydeliggjøre regelverk: for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene og brukerne, dele informasjon og forske.   

- En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste: Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene. En egen lovproposisjon med meldingsdel vil bli lagt frem for Stortinget våren 2025. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samhandling 

Billedtekst: Gerty Lund med forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i sykepleierforbundet.

Regjeringen vil legge til rette for gode tjenester der folk bor gjennom interkommunalt samarbeid, en framtidsrettet allmennlegetjeneste og en desentralisert spesialisthelsetjeneste som jobber på nye måter.  

Regjeringen vil blant annet etablere et rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Tilskuddsmidlene skal understøtte tjenesteutvikling og gode pasientforløp gjennom å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Midlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner  

Regjeringen vil også prøve ut nye organiseringsformer, evaluere dagens modell for utskrivningsklare pasienter og starte et arbeid for å forenkle de lovregulerte koordineringsordningene. 

- Her blir planlegging av rehabilitering avgjørende. Når et liv er reddet, skal det også leves. Dette er bra at regjeringen ønsker å forbedre. Dog er jeg usikker på om tiltakene løser utfordringene vi ser når pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunal helsetjeneste, sier Lund. 

Tema i meldingen av særlig interesse for fysioterapeuter 

Masterutdanning allmennfysioterapi 

Regjeringen mener det er behov for å styrke generalistkompetansen innen fysioterapi. Helsedirektoratet utredet dette i 2018. I rapporten fra Helsedirektoratet anbefales det at det utvikles en masterutdanning i klinisk avansert fysioterapi med kompetanse spesielt for å arbeide med pasienter med store og sammensatte behov. 

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil starte et arbeid med sikte på å utarbeide en retningslinje for en ny masterutdanning i allmennfysioterapi som inkluderes i RETHOS. Utdanningen skal være rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det tas sikte på at utdanningen, inkludert praksisstudiene, skal gjennomføres innen rammene av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

- Dette er spennende tanker og viser at helseministeren anser fysioterapeuters kompetanse som særdeles viktig i helsetjenesten. Samtidig er det viktig at våre nåværende spesialister har en økt generell kompetanse som kommer pasientene til stor nytte, sier Lund. 

Offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter 

I 2022 sendte Norsk Fysioterapeutforbund inn søknad om offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter og har etter det etterlyst svar på vår søknad. I dag kom svaret: 

Regjeringen vil vurdere om det skal utredes offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper fysioterapeuter. Relevante aktører skal involveres i arbeidet. 

- Det er godt å se at regjeringen tar inn over seg vårt mangeårige arbeid for å få offentlig spesialistgodkjenning. Jeg forventer at dette vil stå i oppdragsdokumentet til Helsedirektoratet, sier Lund. 

Styrke arbeidsrettet rehabilitering 

Regjeringen vil inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og bidra til et bedre arbeidsmiljø gjennom følgende tiltak: 

• et forsterket samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren
• satsing på effektive samhandlingsmodeller og utprøving av nye modeller for tjenestesamhandling
• at arbeidsinkludering i større grad inkluderes som behandlings- og/eller rehabiliteringsmål i helse-og omsorgstjenesten
• å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse
• å styrke det strategiske samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene 

- Dette er musikk i mine ører og også noe vi har snakket med regjeringen om ved flere anledninger, sier Lund. 

Kvinnehelse 

Regjeringen vil fremme kvinners helse gjennom følgende tiltak: 

•  ivareta hensyn til kjønnsperspektiver i videreutvikling av helsetjenestene
• legge fram en egen strategi for kvinnehelse i 2024
• sette ned et offentlig utvalg som skal utrede kvinners arbeidshelse
• styrke forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser
• gjennomføre tiltak for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i sammenheng med opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
• gi bedre behandlingstilbud til kvinner med endometriose og adenomyose gjennom faglige anbefalinger til tjenesteutøvere og etablering av en nasjonal kompetansetjeneste i 2024 

- Også i dette arbeidet har Norsk Fysioterapeutforbund vært en pådriver. Godt å se at vårt arbeid bærer frukter. Jeg tar det som en selvfølge at vi inkluderes i dette arbeidet også videre, sier Lund.

Habilitering og rehabilitering 

Regjeringen foreslår ikke en ny organisering av disse tjenestene, men mener at habilitering og rehabilitering, sammen med mestring og forebygging, bør vektlegges i samarbeidet kommuner og sykehus har gjennom helsefellesskapene.  

Dette betyr ikke at det blir en ny prioritert pasientgruppe. Regjeringen vil gjennom ny samarbeidsavtale med KS understøtte helsefellesskapenes innsats på feltet. Utover dette, mener regjeringen at det fortsatt er lokale behov som skal avgjøre hva kommuner og helseforetak skal prioritere i helsefellesskapene og på hvilken måte de vil innrette sitt arbeid.  

Helsedirektoratet vil bli bedt om å vektlegge tiltak som bidrar til god planlegging av habiliterings- og rehabiliteringstjenester. 

Regjeringen tar også til orde for tidlig og systematisk vurdering av rehabiliteringsbehov og rehabilitering bør planlegges og inngå som del av det ordinære pasientforløpet. 

Helsedirektoratet anbefaler at både sykehus og kommuner utreder behov for rehabilitering før det settes inn tiltak som kompenserer for tap av pasientens funksjonsevne. Når helsepersonell vurderer behov for rehabilitering, kan en strukturert kartlegging av brukerens funksjon ligge til grunn. Helsedirektoratet arbeider med å innføre systematisk funksjonskartlegging både i kommuner og i helseforetakene. 

Regjeringen vil også utrede hvordan flere rehabiliteringstjenester kan digitaliseres. 

- Dette er viktige grep. Det er likevel fortsatt uklart hvordan ansvaret for gjennomføringen av rehabiliteringstjenester skal fordeles og hvordan vi skal oppnå likeverdige rehabiliteringstjenester uansett hvor du bor, sier Lund. 

En forebyggende og helsefremmende helse- og omsorgstjeneste 

Kjerkol varslet på pressekonferansen at departementet vil be Helsedirektoratet utrede hvordan omstilling til en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste systematisk kan støttes og evalueres. Regjeringen skriver i meldingen at for å fremme omstilling til en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste er det nødvendig med en systematisk, koordinert og helhetlig innsats nasjonalt, regionalt og lokalt.  

Regjeringen vil også be Helsedirektoratet gjøre en avgrenset vurdering av om finansieringsordningene i tilstrekkelig grad understøtter en helsefremmende og forebyggende helse- og omsorgstjeneste. Det har lenge være pekt på at finansieringssystemet ikke i tilstrekkelig grad understøtter helsefremmende og forebyggende innsats, og er til hinder for å prioritere dette i tjenestene. 

Videre vil regjeringen be Helsedirektoratet oppdatere og prioritere anbefalinger om forebyggende tiltak i helse- og omsorgstjenesten.  

Dessuten vil Regjeringen legge frem en ny strategi om helsekompetanse. Regjeringen vil også gjøre det enklere for den enkelte å komme i kontakt med frisklivs-, lærings- og mestringstilbud og både utrede hvordan lærings- og mestringsvirksomhet i kommunene kan videreutvikles og utrede hvordan man kan få bedre data om frisklivs-, lærings- og mestringsaktivitet. 

- Kommunene har et enormt stort ansvar i forhold til folkehelse og forebyggende arbeid. Min innvending er at de mangler insentiver for å gjøre arbeidet. Det er en systemfeil når forebyggende og folkehelsearbeid ikke lønner seg for de som sitter med ansvaret, sier Lund. 

Nasjonale faglige råd om funksjonsfall og skrøpelighet hos eldre 

Regjeringen vil be Helsedirektoratet utarbeide nasjonale faglige råd til bruk i helse- og omsorgstjenesten for å opprettholde fysisk, psykisk og sosial funksjon og forebygge funksjonsfall og skrøpelighet hos eldre. Helsedirektoratet skal utvikle og foreslå hvordan tiltak kan gjennomføres. 

- Kommunene må få gode rammevilkår slik at det er mulig til å hjelpe eldre, sier Lund. 

NFFs innspill til planen 

Norsk Fysioterapeutforbund har både sendt inn skriftlig innspill til meldingen og gitt innspill på dialogmøte med statsråden i 2023. I tillegg har forbundet gitt innspill i forbindelse med Sykehusutvalget, Helsepersonellkommisjonen, Folkehelsemeldingen, Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten og Kvinnehelseutvalget - for å nevne noe av det arbeidet som blir behandlet i helse- og samhandlingsplanen.  

NFFs skriftlige innspill fra 2022 

Innspill dialogmøte 2023