Revidert budsjett 2023 og Kommuneproposisjonen 2024
Regjeringen vil gi mer til sykehusene i 2023
Foto: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor
Regjeringen foreslår å øke rammene til sykehusene med 6.2 milliarder kroner i 2023. Det er klart etter at revidert budsjett ble lagt frem i dag, torsdag 11. Mai.
2.5 milliarder av økningen gjøres til varige midler, slik at sykehusene bedre kan følge opp styringsdokumentene for 2023. Prioriterte tiltak er psykisk helsevern og rask tilgang tl helsetjenester.
2.2 milliarder kroner er ekstraordinære lønns- og prisjusteringer. De siste 1.5 milliarder kronene er økte lånebevilgninger, slik at sykehusene kan gjennomføre nødvendige investeringer i bygg og utstyr.
I tillegg vil regjeringen øke tilskuddsrammen til heldøgns omsorgsplasser med to milliarder kroner. Det vil legge til rette for om lag 1 000 nye omsorgsplasser og for 2023 innebærer det en økning på 200 millioner kroner.
Dette gjøres for å møte andelen eldre som ikke klarer å bo i eget hjem.
Regjeringen ønsker også å styrke lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusarbeid med 53 millioner kroner. Det gjelder følgende fire tilskuddsordninger:
- Rådgivnings-, støtte-, og veiledningstjenester får 25 millioner
- Aktivitetstilskuddet får 10 millioner
- Fontenehusene får 10 millioner.
- Pårørendesenteret får 8 millioner
Kort fortalt
Realøkonomien går relativt godt, selv om veksten er dempet fra i fjor. Vi har høyere pris- og kostnadsvekst enn anslått i nasjonalbudsjettet i fjor høst, og dermed innstramminger gjennom pengepolitikken. Dette motvirkes i Revidert nasjonalbudsjett av en betydelig økning i bruken av oljepengene.
Ledigheten anslås til 1,8 prosent i år. Dette er på samme nivå som i 2022. Vi må tilbake til tida før finanskrisa i 2008 for å finne like lav ledighet.
Selv om mye tyder på at lønnsøkningen i år vil ligge på nivå med frontfagsrammen på 5,2 prosent i år, ligger det an til en prisvekst som er høyere. Regjeringen anslår prisveksten til å bli 5.4 prosent. Dermed er forhåpningene om reallønnsvekst for lønnstakerne i år dempet.
Endringer og organisering av sentral helseforvaltning
Det var ventet at regjeringen ville legge frem planer for omorganisering av helseforvaltningen i revidert budsjett.
Omorganiseringen vil bli gjennomført fra 2024, og formålet er å oppnå bedre støtte til kommunene, bedre utnytting av helsedata, tettere kobling mellom digitaliseringsarbeid og tjenesteutvikling, styrke forsyningssikkerhete for legemidler og arbeidet i helse- og omsorgssektoren.
Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat, og delvis samlokaliseres med Folkehelseinstituttet. Oppgavene innen digitalisering styrkes og Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen.
Folkehelseinstituttet rendyrkes som kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning.
Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet videreføres som i dag
Kommuneproposisjonen 2024
Regjeringen legger opp til en fortsatt styrking av det kommunale tjenestetilbudet og varsler i Kommuneproposisjonen 2024 en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2024 på mellom 5,6 og 5,9 milliarder kroner.
Merkostnader til demografi anslås nå til 3,9 milliarder kroner i 2024, mens merkostnadene til pensjon er anslått til 1,2 milliarder kroner. Anslagene er usikre. Det legges opp til at realveksten i frie inntekter fordeles slik at kommunene får mellom 4,4 og 4,7 milliarder kroner, mens fylkeskommunene får 1,2 milliarder. kroner av den samlede økningen.
Innenfor den signaliserte veksten for kommunene legger regjeringen opp til en satsing på 150 millioner kroner til kommunene til psykisk helse og rus.