Opptrappingsplan for psykisk helse – økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Psykisk helse styrkes med tre milliarder kroner frem mot 2033, og offentlig godkjenning av psykologspesialister skal utredes. Det er blant tiltakene helseminister Ingvild Kjerkol la frem fredag 9. juni.

Planen skal gi både et løft og en retning for det psykiske helsefeltet. Det overordnede målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

– Jeg opplever at retningen regjeringen her har satt er lovende. Det at de så klart og tydelig vil styrke tidlig innsats med forebygging og behandling der folk bor, satsing på barn og unge og mer tverrfaglig innsats, samt bedre tilbud til de med alvorlig og sammensatte psykisk sykdom er gode og viktige mål, sier forbundsleder Gerty Lund.

3 innsatsområder, 8 resultatmål

Planen er delt inn i tre innsatsområder:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid.
• Gode tjenester der folk bor – i en kommune.
• Tilbud til de som har behov for langvarig og sammensatt hjelp.

For å kunne følge utviklingen gjennom planperioden, har regjeringen formulert åtte resultatmål:

• Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent
• Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert
• Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
• Barn og unge som henvises til psykisk helsevern barn og unge (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)
• Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling
• Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
• Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.

NFFs innspill og kommentarer til opptrappingsplanen

NFF ga i 2022 innspill til regjeringens arbeid med opptrappingsplanen. Vi deltok på helseministerens innspillsmøte med faggruppelederne Ingunn Skogseth-Stevens og Kjerstin Fet Vindenes, vi sendte inn to skriftlige innspill, ett om barn og unge og ett om voksne og eldre, samt at vi fikk besøk av helseministeren i Trondheim. til et møte med NFF og fysioterapitjenesten i Trondheim kommune.

I innspillene var vi opptatt av betydningen av å se fysisk og psykisk helse i en sammenheng. Dette fordi kroppen er en viktig informasjonskilde, ressurs og utgangspunkt for terapi. Opptrappingsplanen må bidra til en endring slik at også kroppen og somatikken kobles på. En større tverrfaglighet må sikres. Og i den sammenheng har fysioterapeuter en viktig rolle, for som vi pleier å si: fysioterapeuter «kobler toppen med kroppen».

For å sikre god helsefremming og forebygging for barn og unge la vi vekt på helsestasjon, barnehager og skolehelsetjeneste. Leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi Ingunn Skogseth-Stevens sier i en kommentar at faggruppen er svært positive til at regjeringen vil styrke tilgjengeligheten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sørge for tilgjengelige kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene, videreutvikle tilbudet i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, og modeller for samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, og sikre bedre tverrsektorielt samarbeid gjennom å videreføre programfinansiering for barn og unge.

Leder av faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, Kjerstin Fet Vindenes, sier i en kommentar til Fysioterapeuten: - Vi skulle ønske at behandling med kroppen som innfallsvinkel ble løftet mye, mye høyere i en plan som skal løfte frem arbeidet med barn og unge. Vi vet at barn har ord aller minst tilgjengelig, men en kropp som man kan nå veldig lett. En annen ting hun trekker frem er psykomotoriske fysioterapeuters henvisningsrett. Hun sier: - Opptrappingsplanen legger opp til at hjelpen skal nå frem dit hvor brukeren bor. Det foreslås at helsesykepleieres henvisningsrett til for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) skal piloteres. Dette er en rett som også er aktuell for psykomotoriske fysioterapeuter, understreker Vindenes. Videre stiller hun spørsmål ved om 3 milliarder på 10 år er tilstrekkelig for å nå målene regjeringen har satt seg.

Opptrappingsplanen satser på nære og tilgjengelige tjenester i både kommune- og spesialisthelsetjeneste for å bidra til å redusere forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen. Målet er å bidra til at ressursene ikke brukes til å behandle plager og lidelser som kunne vært forebygget eller avhjulpet tidligere. Det er derfor hensiktsmessig at regjeringen vil rette særlig oppmerksomhet mot helse-, utdannings- og arbeidssektoren, og samarbeidet mellom disse sektorene. I tillegg fremheves viktigheten av å skape bedre overganger mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste.

På fremleggingen sa Kjerkol at det gjenstår å få på plass flere detaljer ved opptrappingsplanen, og at regjeringen ønsker å samarbeide videre med fagfolk for å utrede tiltakene nærmere. – Vi ser derfor frem til konkretisering av tiltak og samarbeider veldig gjerne med regjeringen i dette arbeidet framover, sier forbundsleder Gerty Lund.

Offentlig spesialistgodkjenning av psykologer og styrking av legespesialitetene i psykiatri

I planen fra helseministeren loves det også utredning av offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper av psykologer. Dette begrunnes med at bedre tilrettelagt utdanning for psykologspesialister kan gi bedre rekruttering og karriereutvikling.

I tillegg mener regjeringen det er særlig viktig å kunne tilby spesialisering for å sikre rekruttering i distriktene.

For å styrke rekrutteringen til spesialitetene i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri blir 31 LIS1-stillinger høsten 2023 koblet til videre spesialisering i disse spesialitetene.

– Det er tydelig at regjeringen er på glid med hensyn til offentlig spesialistgodkjenning av nye helsepersonellgrupper. Først ute etter leger og tannleger var sykepleierne, nå kommer psykologene. Det er naturlig at også offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter nevnes. Noe vi selvsagt har gjort og fortsatt vil gjøre i våre videre innspill. Vi forventer en avklaring, også fordi vi i 2022 sendte inn en ny søknad om offentlig spesialistgodkjenning, sier Lund.

Meld. St. 23 (2022-2023) - Opptrappingsplan for psykisk helse 2023-2033