Fysioterapeuter er førstekontakt for ortopediske pasienter ved poliklinikken

Oppsiktsvekkende resultater med oppgavedeling

Billedtekst: Lege Kjetil Solumsmoen (til venstre) og fysioterapeut Kim Reier N. Martinsen har gode erfaringer med oppgavedeling på poliklinikken i Harstad.

Han tar bestemor-testen når det butter litt imot. Kim Reier N. Martinsen kan vise til formidable resultater etter oppgavedeling ved to poliklinikker.

Med et imponerende tempo – og presisjonsnivå – har spesialfysioterapeut Kim Reier N. Martinsen gjort oppgavedeling til noe legene elsker, fysioterapeutene drar godt nytte av, sykehusledelsen applauderer og pasientene kjenner seg trygge på. Og snart skal vi forklare hva bestemor-testen er.

Men først: I 2021 troppet Kim opp hos ortopedene på sykehuset i Tromsø og sørget for at fysioterapeuter overtok oppgaver fra ortopeder ved poliklinikken. Det førte til at pasienter fikk raskere hjelp og møtte riktig kompetanse til rett tid.

Nå har Martinsen flyttet hjem til Harstad. Også der jobber han med oppgavedeling, og har innført at pasienter ved ortopedisk poliklinikk først skal møte en fysioterapeut, deretter en lege – hvis nødvendig.

– Det har ikke vært lett. Det er ikke bare å kopiere det jeg har gjort i Tromsø her i Harstad, sier Kim.

Han har akkurat avsluttet et møte med alle fysioterapeutene i Fysioterapiseksjonen på sykehuset. Der har de snakket om omorganisering av hele sykehuset, nødvendigheten av å gjøre fysioterapi mer synlig, og bittelitt om det han har fått til.

Eller som Kim sier: – Det er ikke jeg som har fått til dette. Vi har klart det sammen, og jeg har vært helt avhengig av gode hjelpere som helsesekretærene, kollegaer, ortopedene – ja, alle som jobber med denne pasientgruppen på sykehuset.

Dette har han gjort

Høsten 2023 startet Kim i Harstad. Sykehuset skulle ha startet samtidig som Tromsø og Narvik, fordi alle tre lokalisasjoner fikk etterslepsmidler etter korona. Men i Harstad strandet det. Til i fjor.

– Jeg fikk raskt positiv respons fra ortopedene i Harstad. Etter det jobbet jeg tett for å få bistand fra helsesekretær. I tillegg trengte jeg å ha fysioterapikollegene med på laget. Jeg kunne ikke klare 1000 pasienter alene, slik målet var.

Helsesekretær kom på plass. Fysioterapikolleger kom om bord, og i dag møter ortopediske pasienter på poliklinikken en fysioterapeut først.

– Det har ført til at en rekke pasienter aldri eller sjelden ser legen. Vi avklarer hva som kreves av for eksempel opptrening. Andre trenger kun å bli trygge på at det å bevege seg ikke er farlig. Mens noen må til legen, og noen må opereres, forteller Martinsen.

Dette mener legen

Når han er usikker, har han legen et kontor unna, og i de tilfellene hvor han trenger legens underskrift for å henvise videre, er også legen nær.

– Vi snakker om tiden før og etter at Kim kom. Mange av pasientene trenger kun øvelser og veiledning, noe vi ikke har god kompetanse på. For oss er det trygt å slippe taket til en fysioterapeut, sier lege Kjetil Solumsmoen.

Han opplever oppgavedeling ikke som en trussel mot hans egen yrkesgruppe, men som at profesjonene utfyller hverandre, og at pasientene er fornøyde.

– Fysioterapeuter har mer tid sammen med pasienten, og pasientene føler seg derfor sett. I de tilfeller hvor det er usikkerhet, trekkes vi inn. Det er lav terskel for samarbeid.

Solumsmoen opplever også at ventelistene blir kortere når fysioterapeutene sorterer. I tillegg er han tydelig på én ting til:

– Det kreves ildsjeler som Kim for å få til dette!

Økte inntekter

Gevinstene er mange. I prosjektet til Martinsen kan han vise til betydelige økte inntekter for sykehuset.

Før prosjektet hadde sykehuset i snitt en inntekt på 17 787 kroner per måned for disse pasientene. Etter prosjektet er snittinntekten 90 000 kroner per måned.

I tillegg reduseres ventetiden, det gir økt arbeidsglede, større faglig nettverk og bedre behandling.

Har overføringsverdi

Martinsen er overbevist om at oppgavedeling vil ha stor gevinst også på andre områder.

– Uten tvil. Selv om det er viktig å si at jeg ikke sitter med fasiten. For å få til dette trengs høyst sannsynlig lokale tilpasninger, sier han.

Vi våger påstanden at det også trengs en eller flere med en unik stamina. For det har buttet imot. Og det er da Martinsen tar frem bestemor-testen.

– Jeg tenker på hvordan jeg vil at bestemor skal møtes, hvis hun blir innlagt eller skal ha time på sykehuset. Når jeg setter pasienten først, har jeg intet valg. Da må jeg bare få det til!