Av Marianne Wesnes, Leder Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering, Marte Kvittum Tangen, Leder Norsk forening for allmennmedisin og Gerty Lund, Forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund
Innlegget ble først publisert i Dagens Medisin.
Rehabilitering har som mål å trene opp funksjon etter sykdom eller skade. Rehabilitering som settes inn på et tidlig tidspunkt kan forebygge eller redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester. Rehabilitering bidrar også til at personer i arbeidsfør alder kommer seg tilbake i jobb. Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til andel i arbeidsfør alder som er sykemeldt eller uføretrygdet.
Riksrevisjonens ferske rapport om rehabilitering i Norge konkluderte med:
Vi undres over hvorfor denne alvorlige rapporten har gått under radaren i norske medier.
1.mars presenterte helseministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. I den vies habilitering og rehabilitering et lite underkapittel. Regjeringen legger opp til at habilitering og rehabilitering, sammen med mestring og forebygging, skal løses i samarbeid mellom kommuner og sykehus i helsefellesskapene. Regjeringen mener helsefelleskapene vil styrke kvaliteten i pasientforløp og minske ressursbruken.
Helsefellesskapene ble innført for å forbedre samhandlingen mellom sykehusene og kommunene. Fire pasientgrupper med store og sammensatte behov ble prioritert; Barn og unge, personer med flere kroniske tilstander, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og eldre med skrøpelighet. I 2024-2027 har kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid kommet til som en femte prioritert gruppe. Så langt er det stor variasjon i hvordan helsefellesskapene fungerer.
I disse prioriterte gruppene vil vi finne mange pasienter med behov for rehabilitering – og mange av dem får ikke tilbud i dag. De lider under at både kommuner og sykehus strever med å prioritere rehabilitering.
Vi tror helsefellesskapene kan være et egnet sted å jobbe for at rehabilitering blir en integrert del av pasientforløpene i helsetjenesten. Skal det lykkes, må regjeringens nye rekrutterings- og samhandlingstilskudd øremerkes gjennomgående pasientforløp slik at pasientene sikres likeverdig rehabilitering uansett hvor de bor. Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet vil legge til rette for at våre begrensede felles rehabiliteringstjenester samarbeider bedre både interkommunalt og mellom kommunene og sykehuset. Vi er enig i regjeringens beslutning om å inkludere de private og ideelle rehabiliteringsinstitusjonene i det videre arbeidet med å utvikle gode pasientforløp som også inkluderer rehabilitering.
Regjeringen ga i 2023 Helse Sør-Øst i oppdrag å vurdere rehabiliteringsbehovet regionalt. I Helse Sør-Øst sin rapport anbefales det at rehabiliteringsansvaret for store pasientgrupper legges til kommunene.
Senfaserehabilitering og pasienter med kroniske lidelser trekkes frem som eksempler. Rapporten peker blant annet på frisklivssentralene i kommunene som et aktuelt rehabiliteringstilbud til disse gruppene. Vi stiller spørsmål ved om det regionale helseforetaket egentlig har oversikt over kommunenes tilbud. Det er i dag bare litt over 60 prosent av kommunene som har frisklivssentraler. Flere av disse er bare bemannet med 1-2 stillinger. Årlig foreslås det i forbindelse med budsjettbehandling i flere kommuner å legge ned tilbudet, noe som også har blitt gjennomført i enkelte kommuner.
Rehabilitering er en investering for å redusere fremtidige utgifter for samfunnet, men først og fremst en investering i folks helse og livskvalitet. Nå må vi samhandle og ikke la svarte-per spillet om hvem som skal ta regningen for rehabilitering gjøre oss handlingslammet. Når Riksrevisjonen gjør en ny revisjon om 10 år, skal bildet være et helt annet.
Foto: Bo Mathisen.