Debattinnlegg

Rehabilitering – fortsatt det sorte hullet og de hemmelige tjenestene

Nå må vi samhandle og ikke la svarte-Per-spillet om hvem som skal ta regningen for rehabilitering gjøre oss handlingslammet. Når Riksrevisjonen gjør en ny revisjon om 10 år, skal bildet være et helt annet.

Rehabilitering har som mål å trene opp funksjon etter sykdom eller skade. Rehabilitering som settes inn på et tidlig tidspunkt kan forebygge eller redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester. Rehabilitering bidrar også til at personer i arbeidsfør alder kommer seg tilbake i jobb. Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til andel i arbeidsfør alder som er sykemeldt eller uføretrygdet.

Riksrevisjonens ferske rapport om rehabilitering i Norge konkluderte med:

• Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
• Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene
• Svakheter i rehabiliteringstjenestene får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid
• Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.

Vi undres over hvorfor denne alvorlige rapporten har gått under radaren i norske medier.

Mange får ikke tilbud

1.mars presenterte helseministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. I den vies habilitering og rehabilitering et lite underkapittel. Regjeringen legger opp til at habilitering og rehabilitering, sammen med mestring og forebygging, skal løses i samarbeid mellom kommuner og sykehus i helsefellesskapene. Regjeringen mener helsefelleskapene vil styrke kvaliteten i pasientforløp og minske ressursbruken.

Helsefellesskapene ble innført for å forbedre samhandlingen mellom sykehusene og kommunene. Fire pasientgrupper med store og sammensatte behov ble prioritert; Barn og unge, personer med flere kroniske tilstander, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og eldre med skrøpelighet. I 2024-2027 har kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid kommet til som en femte prioritert gruppe. Så langt er det stor variasjon i hvordan helsefellesskapene fungerer.

I disse prioriterte gruppene vil vi finne mange pasienter med behov for rehabilitering – og mange av dem får ikke tilbud i dag. De lider under at både kommuner og sykehus strever med å prioritere rehabilitering.

Tilskudd må øremerkes

Vi tror helsefellesskapene kan være et egnet sted å jobbe for at rehabilitering blir en integrert del av pasientforløpene i helsetjenesten. Skal det lykkes, må regjeringens nye rekrutterings- og samhandlingstilskudd øremerkes gjennomgående pasientforløp slik at pasientene sikres likeverdig rehabilitering uansett hvor de bor. Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet vil legge til rette for at våre begrensede felles rehabiliteringstjenester samarbeider bedre både interkommunalt og mellom kommunene og sykehuset. Vi er enig i regjeringens beslutning om å inkludere de private og ideelle rehabiliteringsinstitusjonene i det videre arbeidet med å utvikle gode pasientforløp som også inkluderer rehabilitering.

Regjeringen ga i 2023 Helse Sør-Øst i oppdrag å vurdere rehabiliteringsbehovet regionalt. I Helse Sør-Øst sin rapport anbefales det at rehabiliteringsansvaret for store pasientgrupper legges til kommunene.

Rehabilitering er investering

Senfaserehabilitering og pasienter med kroniske lidelser trekkes frem som eksempler. Rapporten peker blant annet på frisklivssentralene i kommunene som et aktuelt rehabiliteringstilbud til disse gruppene. Vi stiller spørsmål ved om det regionale helseforetaket egentlig har oversikt over kommunenes tilbud. Det er i dag bare litt over 60 prosent av kommunene som har frisklivssentraler. Flere av disse er bare bemannet med 1-2 stillinger. Årlig foreslås det i forbindelse med budsjettbehandling i flere kommuner å legge ned tilbudet, noe som også har blitt gjennomført i enkelte kommuner.

Rehabilitering er en investering for å redusere fremtidige utgifter for samfunnet, men først og fremst en investering i folks helse og livskvalitet. Nå må vi samhandle og ikke la svarte-per spillet om hvem som skal ta regningen for rehabilitering gjøre oss handlingslammet. Når Riksrevisjonen gjør en ny revisjon om 10 år, skal bildet være et helt annet.

Foto: Bo Mathisen.