Forbundsleder Gerty Lund og regionleder Jens Fredrik Aas møtte fysioterapeuter på Catosenteret, Moss sykehus og Kalnes, samt avtalefysioterapeuter i Fredrikstad. – Verdifullt og innholdsrikt, oppsummerer politikerne.
I et nytt tilbygg på Catosenteret ved Moss, forteller fysioterapeutene om en hverdag fylt med pasienter med sammensatte utfordringer. Enkelte strever med å komme tilbake til skolen etter korona. Andre har komplekse utfordringer som fører til fysiske plager.
Artikkelen fortsetter under bildet
Billedtekst: Fysioterapeuter ved Catosenteret sammen med forbundsleder Gerty Lund.
- Vi jobber tverrfaglig, og ser at mange av pasientene våre har behov for at vi kan mer og mer om psykiske lidelser. Vi trenger derfor mer kompetanse om det, forteller de.
De fleste som kommer til Catosenteret er der i fire uker, før de drar hjem for å fortsette rehabilitering i kommunen. Ofte kommer de tilbake for eksempel etter ett år.
Ifølge fysioterapeutene, får mange av pasientene mangelfull rehabilitering i kommunene. Det skyldes både at det er for få fysioterapiressurser totalt i kommunene, samt manglende kompetanse på kompliserte lidelser som for eksempel ryggmargsskader. Det kompenseres ved at fysioterapeutene på Catosenteret tilbyr kompetanseoverføring.
På Moss sykehus venter tillitsvalgt Nils Skott Hansen (bildet). Han tar regionleder og forbundsleder med på en omvisning i det litt slitte sykehuset, og viser blant annet stolt frem et møterom som er i ferd med å gjøres om til et rom for fysioterapeutene.
På Moss sykehus verdsettes fysioterapeutene høyt. De har en seksjonsleder som har prioritert tjenesten og snakket varmt om den til ledelsen. I tillegg har de god kontakt med blant annet legene på sykehuset og oppgaveglidning gjennomføres.
Fysioterapeutene forteller at det – i forhold til enkelte kommuner – er frustrerende lang ventetid på rehabilitering. Spesielt i kommuner uten – eller med mangelfull – Frisklivssentral.
På Kalnes er tillitsvalgt Tommy Hansen og de andre fysioterapeutene (bildet) også opptatt av oppgaveglidning. Fysioterapeutene får mer og mer ansvar for pasienter som legene tidligere hadde første konsultasjon med. Dessverre følger det ikke med flere fysioterapiressurser.
Forbundslederen anbefaler dem å sette opp regnestykker som viser innsparinger sykehuset gjør, ved oppgaveglidning. I tillegg oppfordrer hun dem til å fremsnakke yrket.
- Fremtiden er lys. Det er behov for fysioterapeuter, også i sykehusene, men vi må vise at sykehusene sparer penger ved å satse på oss, sier Lund.
Ved Brogaten fysioterapi i Fredrikstad har seks avtalefysioterapeuter satt seg rundt bordet på kjøkkenet. Det serveres frukt og praten går lett om at avtalefysioterapeuter for eksempel kan behandle flere, hvis flere av dem får de samme rettighetene som manuellterapeutene har, lange ventelister og om forskjellen på å jobbe som helprivat fysioterapeut sammenlignet med det å være avtalefysioterapeut.
- Vi ser utfordringene avtalefysioterapeuter, helprivate fysioterapeuter, kommunefysioterapeuter og fysioterapeuter i sykehus har. Selv om problemstillingene de løfter ikke er nye for oss, er det nyttig å få detaljkunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det gir meg – om mulig – enda mer motivasjon for at vi sentralt skal fortsette arbeidet vi gjør, sier Lund.