Verdens fysioterapidag 8. september
Fallforebyggende trening har effekt
Billedtekst: Fredrik Yttereng har satt fallforebyggende trening i system ved Langerudhjemmet i Oslo. Foto: Bo Mathisen.
Færre vil falle, behovet for medisinsk tilsyn reduseres og antallet bruddskader går ned med fallforebyggende trening. 8. september settes sunn aldring på kartet av fysioterapeuter verden over.
På Oslos største sykehjem, Langerudhjemmet, samler fysioterapeut Fredrik Yttereng (33) noen av beboerne til en felles treningsøkt. De starter med å sitte i en sirkel mens Fredrik instruerer dem i ulike øvelser.
- Det er særegent at Oslo har egne fysioterapeuter som jobber på sykehjem med langtidsplasser. Gjennom systematisk og gjentagende trening klarer flere å opprettholde funksjon lenger. Det gjør situasjonen også lettere for de andre som jobber her. Pleietyngden blir mindre, sier Yttereng.
Eget treningsrom
Han kan skilte med en stor treningssal hvor mesteparten av fysioterapien utøves. Der har han, blant annet, gruppetreninger med 6-8 beboere om gangen. I tillegg har han individuell oppfølging på avdelingene. Det er det spesielt behov for hvis en av beboerne har hatt et sykehusopphold.
- Jeg opplever at treningen har best effekt når den gjøres i treningsrommet. Den individuelle oppfølingen på avdelingene er også viktig, spesielt etter sykehusopphold. Det å samarbeide med pleierne på avdelingene er også avgjørende for å sikre kontinuitet og støtte i beboernes rehabilitering, sier Yttereng.
Han benytter de samme prinsippene for trening som gjelder for befolkningen for øvrig. Det betyr hard styrketrening og utholdenhetstrening som gjør at beboerne får opp pulsen.
- I starten var jeg spent på hvor mye jeg skulle pushe dem. Etter hvert som jeg har fått erfaring, ser jeg at de får best utbytte når vi bruker samme treningsprinsipper som for befolkningen ellers. Det viser også studier og det er trygt å trene hardt.
Tverrfaglig
Yttereng jobber både alene og i et tverrfaglig team med sykepleiere, lege, ergoterapeut og musikkterapeut. Han har også hjelp av en frivillig pensjonist.
Han arrangerer fallforebyggende kurs for ansatte og kvalitets-sikrer arbeidet blant annet ved å føre statistikk over utviklingen av antallet fall.
Det har effekt
Langerudhjemmet kan vise til gode resultater etter at de startet det systematiske fallforebyggende arbeidet med tiltak som balansetrim-grupper for beboerne og kurs for ansatte.
I 2020 hadde hjemmet i alt 464 fall. I løpet av to år var andelen fall redusert med 23 prosent. Siden har andelen fall ligget mellom 15-20 prosent lavere enn i 2020. I tillegg har antallet bruddskader blitt halvert – fra cirka ni per år til 4-5 årlig.
Omfattende problem
Ifølge tall fra Helsedirektoratet faller cirka 30 prosent av befolkningen over 65 år årlig. Mer enn halvparten av eldre over 80 år opplever å falle minst én gang i året.
Skadefrekvensen er høy blant de som faller. Cirka 10 prosent av de over 65 år, skades hvert år og 80-90 prosent av skadene skyldes fall. Det viser tall fra Fallbarometeret.
Hoftebrudd, håndleddsbrudd og ryggbrudd er de vanligste bruddskadene.
Kostbart
Fall er – i følge Helsebiblioteket – den nest mest kostbare helsetilstanden i Norge etter demens. Det anslås at kostnadene er på 14,5 milliarder kroner årlig.
Hoftebrudd utgjør en stor andel av kostnadene. Behandlingen er blant de mest kostnadskrevende i spesialisthelsetjenesten.
En halvering av fallulykker kan gi en potensiell besparelse på over sju milliarder kroner per år. I tillegg vil behovet for pleie- og omsorgstjenester kunne reduseres.
Alvorlige skader
Fall fører ofte til bruddskader, hodeskader, immobilitet og i verste fall dødsfall.
I følge en artikkel i Aldring og helse opplever eldre som har falt redusert livskvalitet, frykt for nye fall og sosial isolasjon.
Ved å redusere antall fall vil flere eldre kunne beholde selvstendighet og mobilitet lenger. De vil også i større grad kunne unngå langvarige sykehusopphold og sykehjemsplass, samt oppleve at de får en tryggere hverdag og bedre psykisk helse.
I tillegg vil det - høyst sannsynlig – bli mindre press på akuttmottak, kirurgiske avdelinger og rehabiliteringstjenester. Behovet for langvarig pleie og omsorg blir lavere og omsorg vil også reduseres.