Unios inntektspolitiske konferanse
Krever reallønnsvekst og høyere ramme
- I tre år på rad har vi blitt hengende etter. Nå er det på tide vi får reallønnsvekst og høyere ramme enn frontfaget, slik at vi henter etterslepet.
Det krever forbundsleder Gerty Lund etter at hun deltok på Unios inntektspolitiske konferanse 8. mars.
- Hvis vi skal ha et bærekraftig samfunn, hvor folk ønsker å utdanne seg til - samt være i - offentlig sektor, må politikerne vise at de verdsetter jobben som gjøres i de kvinnedominerte yrkene med høyere utdanning, sier Lund.
Billedtekst: Norsk Fysioterapeutforbunds forhandlingsteam: Fra venstre: Susanne Gallala (ansvar for stat), Henriette Richter (ansvar Oslo kommune), Stine Malerød (ansvar Spekter og Virke og forhandlingssjef) og Kristin Tollefsen (ansvar KS).
Dette sa Unio
Unio-leder Ragnhild Lied etterlyste en mer rettferdig og ansvarlig lønnsutvikling. Ifølge en artikkel på Unio.no sa hun følgende:
– Når frontfagsramma i fjor vart anslått til 3,7 prosent, og vi ser at lønnsveksten for industrifunksjonærar og tilsette innan finans vart 5 prosent er det tydeleg at mange i privat sektor ikkje forheld seg til den anslåtte frontfagsramma. Samtidig heng lønna til dei med høgare utdanning i offentleg sektor etter, i takt med at bemanningskrisen i stat og kommune aukar.
Lied viste til at ansatte med høyere utdanning tjener mindre enn de som jobber i industrien.
– Høgt utdanna som er tilsette i kommunane og i staten tener no fleire hundre tusen kroner mindre enn dei som jobbar i industrien med like lang utdanning, sa Lied og viste til følgende døme:
- Ein kommunetilsett tente i fjor 115 000 kroner mindre enn ein industritilsett, og avstanden har auka over tid.
- For kommunetilsette med universitets- og høgskoleutdanning til og med fire år er skilnaden til industritilsette med like lang utdanning 194 000 kroner.
- For dei med UH-utdanning på meir enn fire år er skilnaden 270 000 kroner.
- For statsansatte med høgare utdanning er skilnaden til industrien også stor.
– Dette er uakseptabelt og ikkje det ein kan kalle ei ansvarleg eller rettferdig lønnsutvikling. Samtidig veit vi frå SSB si undersøking før jul at FOR mange har alt for lav eller beint fram negativ avkasting på utdanninga si. Det lønner seg rett og slett ikkje å ta høgre utdanning for mange av våre grupper, sa Lied.