Da sykehusledelsen bestemte at Sykehuset i Vestfold skulle bli et "Kloke valg"-sykehus, var fysioterapeutene ivrige til å gjøre sin del av jobben. Det har blant annet ført til mer oppgavedeling og en ekstra fysioterapistilling.
Billedtekst: Fra venstre: Kirsti E. Eggen Linnebo, Grete Strøm Skjørberg og Emilie Jul-Larsen Aas er fornøyde med at Sykehuset i Vestfold har blitt et "Kloke valg"-sykehus.
"Gjør kloke valg"-plakater er noe av det første som møter deg når du kommer til Sykehuset i Vestfold i Tønsberg. Avdelingssjef Emilie Jul-Larsen Aas ved Fysio- og rehabiliteringsavdelingen og prosjektleder, overlege og konstituert assisterende fagdirektør Andreas Aass-Engstrøm forteller om bakgrunnen for det kloke valget, hva de har gjort for å få det til, og hva de tenker om veien videre.
– Med flere eldre, økende forventninger til helsetjenesten og mer komplekse pasienter må vi sørge for at pasienter som antas å ha best nytte av behandlingen, får den hjelpen de trenger og har krav på, sier Aass-Engstrøm.
Billedtekst: Andreas Aas-Engstrøm og Emilie Jul-Larsen Aas.
Han presiserer at Kloke valg handler om pasientsikkerhet og kvalitet, og ikke er en sparekampanje, men at det er mange grunner til at pasienter får for mye behandling.
– Overutredning og unødvendig behandling skaper nye pasienter, forlenger køene og kan i verste fall skade dem vi ønsker å hjelpe. Enhver behandling eller undersøkelse innebærer en viss risiko for bivirkninger og uheldige hendelser. Enten direkte, eller som følge av belastningen det er å bli klassifisert som pasient over tid, sier Aass-Engstrøm.
Han legger til:
– Helsepersonell og pasienter kan ønske å gjøre undersøkelser "for sikkerhets skyld". Mer er derimot ikke alltid bedre. Vi ønsker å redusere omfanget av overdiagnostikk og bruke fagfolkene mer målrettet. Det bidrar også til å forebygge underdiagnostikk.
Antall nye henvisninger til sykehuset har de siste tolv årene vært kun lett stigende. Antall kontroller har steget langt mer, og kan ikke forklares av endrede retningslinjer alene.
– Det er derfor viktig for oss å se på hvilke kontroller som faktisk bidrar til å avdekke manglende bedring eller sykdom, og hvilke som gir en falsk trygghet og ikke gir pasienten annet enn en forlenget periode som pasient. Vi har også mye å hente på oppgavedeling og overføring av ansvar. Et eksempel er håndtering av bruddkontroller, sier Aass-Engstrøm.
Fysio- og rehabiliteringsavdelingen startet Kloke valg med oppgavedeling med ortopedene. Først ved å overta flere postoperative kontroller. Deretter med “grenpoliklinikk” hvor fysioterapeutene er førstekontakt for ortopediske pasienter som skal til vurdering for kne- og hofteprotese.
– Dette frigjør tid for ortopedene, pasientene får kortere ventetid, og fysioterapeuten kan gi tips og råd om trening til dem som ikke skal opereres, sier Jul-Larsen Aas.
Fysioterapeutene gjør nå i større grad mer bevisste valg når de vurderer henvisninger.
– Vi har for eksempel overtatt postoperative kontroller av hoftefraktur. Dette er ofte eldre pasienter, og flere bor på sykehjem. De har ofte også tilleggsdiagnoser. Når vi får henvisninger på disse pasientene, vurderer vi om det er hensiktsmessig å ta dem inn til kontroll. I de tilfellene hvor vi mener pasientforløpet bedre ivaretas i kommunen, gjør vi det i samråd med de ansatte på sykehjemmet og/eller pårørende. På den måten sparer vi pasienter for ekstra reise og logistikk. Ansatte på røntgen og andre behandlere kan bruke tid på andre pasienter, sier Jul-Larsen Aas.
Billedtekst: Kloke valg gir flere oppgaver til fysioterapeutene, sier Emilie Jul-Larsen Aas.
Innføringen av Kloke valg har ført til at fysioterapeutene har fått flere oppgaver og mer å gjøre. De foretar nå primærvurderinger av hofte og kne, og har sampoliklinikk med barneortopedene.
De har overtatt bruddkontroller, og benyttes oftere til å avgjøre om pasienten skal inn etter skade/operasjon eller ikke. Ved postoperative kontroller med røntgen gjør fysioterapeuten kontrollen og veiledningen. Ortopeden vurderer fortsatt røntgenbildet, men har fått frigjort tid til andre oppgaver.
– Vi har implementert flere digitale forløp, som også vil bidra til at kun de som trenger det, får tilbud om kontroll, sier Jul-Larsen Aas.
Arbeidsmengden har blitt så stor at sykehuset i høst ansatte én ekstra fysioterapeut som startet i januar.
– Det har medført at vi også har kunnet starte med konservative bruddkontroller. For å bevisstgjøre de ansatte i vår avdeling, og få innspill til kloke valg sett fra fysioterapeutens side, iverksatte vi en periode før jul tiltak for dette. Hver fredag fikk de ansatte spørsmål om å fylle innlapper med; "Hva har jeg gjort denne uken som jeg kunne latt være?" og "hva har jeg gjort denne uken som har vært spesielt bra?" I tillegg jobbes det med å øke kompetansen til øvrige helseprofesjoner om hva fysioterapeuter kan bidra med.
– Kloke valg sørger for at vi bruker rett helsepersonell til riktig pasient til rett tid. Vi som fagmiljø ønsker å bidra slik at pasientene får den behandlingen som gir mest helsegevinst, sier Jul-Larsen Aas.
Hun erfarer at fysioterapeutene – ved å ta utgangspunkt i etablert kunnskap – har økt egen bevissthet på hva de kan gjøre mindre av, og hva som gir og ikke gir helsegevinst for den enkelte pasient.
– Selv om vi har gjort vårt ytterste for å dekke opp med vikarer og ekstravakter, kan dette i perioder ha gått utover antall behandlere på sengepost. Vi håper å unngå dette problemet i fortsettelsen, nå som vi har fått en ekstra fysioterapeut, sier Jul-Larsen Aas.
Hovedtillitsvalgt Siri Hukkelås mener Kloke valg er positivt.
– Vi tenker mer igjennom hva vi gjør, om tiltakene er nødvendige, eller om vi må gjøre dem annerledes. Vi har overtatt en del oppgaver fra legene, og så langt opplever jeg at mine kolleger synes oppgavene er spennende og utfordrende, og absolutt fysioterapi, sier Hukkelås.
Selv om innføringen av Kloke valg ble skjedde raskt på sykehuset, opplever hun ikke det som et problem.
– Vi har fått flere arbeidsoppgaver og er kanskje noe mer presset. Men det går fint, og vi er fortsatt i prosess. Vi må innse at veien blir litt til mens vi går, sier hun.
Sykehuset Vestfold var først. Nå kommer flere etter og nesten alle sykehusene i Helse Sør-Øst er – eller ønsker å bli – "Kloke valg"-sykehus. St. Olavs hospital er allerede et "Kloke valg"-sykehus i Helse Midt-Norge.
For å kunne kalle seg "Kloke valg"-sykehus, er sykehuset forpliktet til en rekke kriterier som forankring i ledelsen, frikjøp av engasjerte klinikere, og støtte prinsippene bak "Kloke valg"-kampanjen. I tillegg må hele sykehuset arbeide med nasjonale "Kloke valg"-anbefalinger, ha egne prosjekter og utvikle samarbeidsprosjekter med kommunene.
Initiativet sprer seg også til resten av landet.
I Vestfold venter nå kommunehelsetjenesten, selv om både fastleger og fysioterapeuter har jobbet med å gjøre kloke valg i flere år.
I november startet pilotering av "Kloke valg"-legekontorer i Vestfold. Legekontoret forplikter seg til systematisk å jobbe mot overdiagnostikk og overbehandling.
Dette er blant noen av de større prosjektene som det jobbes med på sykehuset
Etablert i Norge i 2018 av Den norske legeforening, etter inspirasjon fra den internasjonale kampanjen Choosing Wisely.
Norsk Fysioterapeutforbund er ett av flere forbund som er med.
Norsk Fysioterapeutforbund har utviklet i alt 15 kloke valg.