Europeiske fysioterapiorganisasjoner – inkludert Norsk Fysioterapeutforbund - advarer mot EU-kommisjonens forslag til felles opplæringsrammeverk for fysioterapeuter. – Vil svekke både pasientsikkerhet og utdanningsstandarder, heter det i et felles opprop.
EU-kommisjonens rapport «Muligheten for å etablere et felles opplæringsrammeverk for fysioterapeutyrket» har vakt sterke reaksjoner blant profesjonsforeninger i Europa. I et formelt brev uttrykker Europe Region of World Physiotherapy - og en rekke nasjonale organisasjoner inkludert Norsk Fysioterapeutforbund - dyp bekymring for konsekvensene av forslaget.
- Vi stiller oss bak innholdet i brevet. Den samme bekymringen har vi også formidlet til myndighetene her i Norge, sier forbundsleder Stig Fløisand.
I Norge er grunnutdanningen i fysioterapi en treårig bachelorgrad (180 studiepoeng) på EQF nivå 6. EQF er det europeiske kvalifikasjonsrammeverket som sammenlikner nivå på utdanninger i EU/EØS.
I tillegg må studentene ha ett års obligatorisk turnustjeneste før de kan søke om autorisasjon.
Dette innebærer at nyutdannede fysioterapeuter både har høyere gradsnivå (bachelor) og veiledet praktisk tjeneste før selvstendig yrkesutøvelse.
I brevet pekes det på at dagens regelverk allerede sikrer mobilitet for fysioterapeuter i EU, EØS og Sveits, samtidig som det stilles krav til utdanningsnivå og kompenserende tiltak for å beskytte pasientsikkerheten.
Forslaget om automatisk godkjenning på lavere utdanningsnivåer (EQF 4 eller 5) vil ifølge organisasjonene kunne føre til at fysioterapeuter uten tilstrekkelig autonom utdanning får praktisere selvstendig – noe som anses som en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten.
Dette står i sterk kontrast til dagens ordning i Norge, der autorisasjon forutsetter både bachelorgrad (EQF 6) og turnustjeneste.
Grunnutdanning i fysioterapi i Norge er en bachelorgrad, som er på nivå 6 i Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) for utdanning.
Europaregionen i World Physiotherapy advarer også mot at et felles rammeverk, slik det nå er foreslått, vil kunne åpne for kortere og mindre krevende utdanningsløp i flere land. Dette kan på sikt føre til at dagens utdanningsstandarder undergraves, og at kvaliteten på fysioterapitjenestene svekkes.
Organisasjonene frykter også at forslaget vil føre til økt fragmentering av profesjonen, ettersom enkelte land vil kunne velge å følge det nye rammeverket, mens andre vil holde fast ved dagens system med kompenserende tiltak.
Før et eventuelt felles rammeverk kan vurderes, mener organisasjonene at det må gjennomføres grundige analyser av både felles elementer i utdanningene og behovet for kompenserende tiltak. De krever at et felles rammeverk først kan være aktuelt når det er enhetlig minimumsnivå på utdanningen i hele Europa.
Til tross for den sterke motstanden, understreker organisasjonene at de er åpne for dialog med EU-kommisjonen og EØS-landene om veien videre – forutsatt at neste steg innebærer grundige vurderinger, et tydelig minstenivå og solide konsekvensanalyser.