Publisert: 13. mars 2026
En stor spennvidde i flerprofesjonelle/-faglige bidrag til arbeidet med barn og unge, med mange engasjerende tema, prosjekter og tilnærminger. Det var hva de nær 200 deltakerne fikk oppleve på Kongressen i barne- og ungdomsfysioterapi i Kristiansand 11.–13. mars.
Arrangørene hadde gitt en snedig nøkkel til den tematiske inndelingen av programmet, gjennom overskrifter for hver dag av kongressen: «Stegene som koster litt ekstra», «Støtte til små skritt», og «Egne skritt».
Overskriftene gjenspeilet en gradvis bevegelse fra flerprofesjonelle/-faglige tilnærminger til arbeidet med sammensatte utfordringer for barn og unge, så som skolefravær og vedvarende plager, via spennende perspektiver på lek, forebygging, helsefremming og livsmestring, til fysioterapeuters bidrag på spesifikke områder, innenfor idrett, rehabilitering og motorisk funksjon.
Mange av foredragene viste også tydelig hvordan barne- og ungdomsfysioterapeuters arbeid i stor grad skjer i team og prosjekter, i samarbeid med andre helseprofesjoner og fagfolk, for eksempel psykologer, barneleger, lærere, spesialpedagoger, miljøterapeuter og familieterapeuter.
De ekstra stegene – noen eksempler
Fra Kristiansand kommune kom en rekke medlemmer av kommunens skolefraværsteam for å fortelle hvordan de arbeider med barn og unge som har mye fravær. Blant dem var Trude Hellesen (se hovedbildet), spesialfysioterapeut for barn og unge, som tok for seg hva fysioterapeuter kan bidra med i dette arbeidet. Hellesen oppfordret deltakerne til å reflektere over sin eventuelle rolle i slikt arbeid i dag og i fremtiden, over hvordan fysioterapeuter kan bidra til å forebygge eller håndtere skolefravær.
Friskt og feiende om langvarige og sammensatte lidelser hos barn og unge: Christer Suvatne, overlege ved St. Olavs hospital, presenterte dette alvorlige temaet på et vis som ofte vakte stor munterhet i salen. Hans grundige faglige gjennomgang hadde innslag av både saftig språk og uerbødige karakteristikker av blant annet over-utredning og profesjonell vanetenking. Det var tankevekkende å høre at i førstelinjetjenesten kan hele 33 % av symptomene hos barn og unge med slike lidelser ikke knyttes til konkrete vevsfunn. Hjernen tolker det som sykdom, men det er ingen vevsskade.
I sitt neste foredrag snudde så Christer Suvatne den faglige kameralinsen i retning terapeuten, med selvivaretagelse som tema: Hvordan verne seg mot for store emosjonelle og psykiske belastninger over tid, for å unngå farlig stress? Hvordan unngå såkalt omsorgstretthet? Suvatne understreket at de viktigste forebyggende tiltakene må være på system- og organisasjonsnivå. Den enkelte bør likevel ha bevissthet om hva som skal til for å forebygge, blant annet ta pauser, holde oppe rutiner, få nok søvn, faste måltider (hold lunsjen hellig!), og sette grenser.
(Bildet under: Suvatne viser hvor belastningen i arbeidet må holde seg over tid, for å unngå vedvarende stressreaksjoner)
«Svangerskapet preger en kvinne resten av livet»: Barnefysioterapeut i Kristiansand kommune, Hege Cecilie Olsen, tok for seg forhold omkring barsel og barseloppfølging på helsestasjonen. Hun satte dette inn i et større perspektiv, og omtalte både organiserte tilbud og aktivisme på området.
Olsen understreket at en forståelse av det symbiotiske forholdet mellom mor og barn er et viktig grunnlag. Olsen tok for seg hvilke rettigheter barselkvinner har per i dag, og understreket at tre måneders oppfølging er mer realistisk enn seks uker med tanke på hvilke virkninger en fødsel har. Hun redegjorde også for opplegget som Kristiansand kommune har.
Små skritt i et større bilde
«Lek er barns arbeid»: Spesialpedagog og logoped Hilde Wallerud Schønberg vil ha oss til å leke (iallfall vil hun det for barna våre)! For: Leken er en helhetlig og meningsskapende erfaringsmåte. Den fremmer alle sider ved barns utvikling, alle utviklingsdomener, og styrker det autonome nervesystemet.
Særlig vil hun slå et slag for den risikofylte leken, «boltre-leken», der barn tar initiativet og styrer det hele. Lek er viktig for å skille mellom lekesignaler og aggressive signaler. Det ser vi tydelig hos barn som faller utenfor, som blant annet har vanskelig for å tolke kroppsspråk, regulere egen atferd og delta i rolleleker.
Bruk av lek i en fysioterapeutisk tilnærming er åpenbar: Her er det mye å observere, og mye å ta utgangspunkt i.
Naturkontakt som terapi: På svært kort varsel steppet miljøterapeut og friluftsterapeut Vibeke Palucha inn for kollegaer som var forhindret fra å holde en presentasjon av natur- og aktivitetsbaserte tilnærminger til helsefremming og livsmestring for barn. Det viste seg å bli et suverent innhopp!
Palucha hold et svært interessant foredrag om Vill Vekst-prosjektet i Agder, et femårig prosjekt rettet mot barn og unge som kommer til Agder BUP (ABUP). Målsettingen med Vill Vekst-prosjektet er helsefremming, livsmestring og utvikling. Prosjektet arbeider også for å fremme naturkontakt-tankegangen og Vill Vekst-modellen overfor skolene.
Palucha viste til regjeringens ønske om at helseinstitusjoner skal bruke natur og friluftsliv mer i forebyggende og helsefremmende arbeid. Såkalt naturbad og andre friluftsaktiviteter har for eksempel vist seg å ha god effekt på noen lettere psykiske lidelser.
(Bildet under: Vibeke Palucha presenterer oversikten over helsefremmende faktorer ved naturkontakt)
«MoveEarly»: Mer om lek og aktivitet! Stipendiat Thilde Kleppe Vårnes holdt foredrag om MoveEarly. Dette er et stort tverrfagleg forsknings- og utviklingsprosjekt ved Høgskulen på Vestlandet. Målet er å utvikle og fremme en pedagogisk praksis i barnehagen med bevegelse, lek og utforskning som sentrale element.
(Bildet under: Det faglige grunnlaget for "MoveEarly")
De vanskelig samtalene: Rådgiver Ole Morten Mouridsen fra Stine Sofies Stiftelse holdt et sterkt innlegg om hvordan fysioterapeuter kan bidra til å forebygge vold og overgrep mot barn og unge, og hvordan være lyttende samtalepartnere for overgrepsutsatte.
Mouridsen pekte på risikofaktorer for å bli utsatt som fagfolk bør merke seg, og symptomer hos disse barna og ungdommene. Symptomene kan ofte forveksles med helseplager, nevrodivergens og diagnoser, og det er tale om komplekse effekter, fysiske, sosiale, psykiske og relasjonelle.
Mouridsen understreket at det er viktig å bryte den vonde sirkelen tidlig. Fysioterapeuter har en viktig posisjon i så måte, fordi de er sammen i aktivitet med barn i mange sammenhenger. Slikt aktivt samvær gir en god mulighet for å observere, finne ut mer om familiesituasjonen og andre sosiale/miljøfaktorer, og slik nærme seg vanskelige tema.
Hvordan samtale? Bruk åpne, ikke-ledende spørsmål, med aktiv lytting, vis genuin interesse, la barnet snakke og fortelle, ikke være redd for pauser og stillhet underveis.
Avslutningsvis kom Mouridsen med en formaning til alle som vil hjelpe:
«Du må være glad i barn. Den som ikke er glad i barn, må finne seg en annen jobb.»
Barneidrett under lupen: Fysioterapeut og manuellterapeut Per Olav Moberg Peersen, som også er leder av Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for manuellterapi, ga forsamlingen et nærmere innblikk i utfordringen med skader i barneidretten. Kort oppsummert: Omfanget er økende, og det siger nedover i aldersklassene. Flest skader ser vi hos jenter. Tidlig spesialisering og rask kroppsvekst er blant risikofaktorene. Om lag 30 % av alle skadene er ankelskader.
(Artikkelen er basert på et utvalg av foredragene på kongressens første to dager. Alle foto: Vidar Rekve/Norsk Fysioterapeutforbund.)
(Bildet under: Nesten full sal i smekkfull konsentrasjon under 2026-kongressen i barne- og ungdomsfysioterapi i Kristiansand)
