Regjeringens kvinnehelsestrategi lagt frem

Betydningen av kjønn skal tas med i all politikkutforming. Det er et fundament i regjeringens kvinnehelsestrategi, som ble lagt frem 3. oktober.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la frem regjeringens kvinnehelsestrategi på et miniseminar i Oslo, der også Rakel Gabrielsen fra Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse var til stede.

Strategien, som er uten sluttdato, bygger i stor grad på rådene regjeringen fikk fra Kvinnehelseutvalget og tilhørende innspill og høringssvar. Kvinnehelseutvalget kom med forslag til 75 konkrete tiltak, og regjeringen følger opp 55 av disse, ifølge Vestre.

Faggruppens tanker om strategien så langt

Hva synes faggruppen om regjeringens kvinnehelsestrategi?

– Det påpekes at det er mange kunnskapshull når det kommer til behandling av kvinners helse, og at det er nødvendig med konkrete tiltak for å rette opp i dette. Tiltakene som presenteres viser at mange aspekter ved kvinners helse vektlegges. Det er positivt. Det er tydelig at mange viktige kvinnehelseforkjempere har blitt hørt, og Vestre understrekte at det er et av grunnlagene for at denne kvinnehelsestrategien kommer.

Er det noe dere ønsker å trekke spesielt frem som positivt?

– Det er positivt at det skal fokuseres på kvinners helse igjennom alle deler av livet, og at tiltak som kan bedre livskvalitet i alle faser, skal iverksettes. Det er også positivt at regjeringen lover at det skal settes av mer midler til forsking og tiltak for at kunnskapen og forskningen blir brukt. Vi får vi håpe at tiltakene som ble presentert i dag, også kommer til å gjennomføres i å praksis, og ikke bare er lovnader.

Er det noe dere er skuffet over?

– Jeg skulle ønske fysioterapi ble trukket frem i flere settinger, da vi kan ha en viktig rolle. Her er vi i faggruppen særlig opptatt av at vi som fysioterapeuter kan bidra mye når det gjelder barselomsorgen. Vi kan følge opp gravide med konkrete råd når det kommer til fysisk aktivitet, og forebyggende tiltak både i graviditet og etter fødsel.

– Vi har god evidens for bekkenbunnstrening ved bekkenbunnsdysfunksjoner som for eksempel urininkontinens og fremfall, og burde ha blitt nevnt når det kommer til blant annet oppfølging av barselkvinner og plager relatert til overgangsalder. Det er også ønskelig med fokus på forebyggende tiltak når det gjelder helseutfordringer, her mener vi at fysioterapeuter har mye å bidra med. Det er bare å stå på videre og kjempe for at vi fysioterapeuter blir hørt og sett fremover.

Strategiens tre nye mål og 18 tiltak for bedre kvinnehelse

Mål 1: God kvinnehelse gjennom hele livet

Tiltak:

• Øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene om forebygging, avdekking og oppfølging av ulike former for vold, overgrep og seksuelle krenkelser, samt omsorgssvikt gjennom tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
• Øke kunnskap blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder
• Gi et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging gjennom tiltakene presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan
• Øke kunnskap om overgangsalder, herunder oppdatere kunnskapsgrunnlaget om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling
• Sikre at ulike helsepolitiske tiltak rettet mot pårørende ivaretar forhold som særlig berører kvinnelige pårørende
• Legge til grunn i gjennomføringen av Bo trygt hjemme-reformen at eldre kvinner kan ha behov som skiller seg fra eldre menns behov
• Styrke befolkningens evne til å evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse
• Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt

Mål 2: Likeverdige helsetjenester og utjevning av sosiale forskjeller

Tiltak:

• Legge til rette for at kjønns- og kvinneperspektivet er ivaretatt både ved utvikling av og i tilbud om ulike helse- og omsorgstjenester
• Følge opp og vurdere aktivitet og kvalitet i tjenester rettet mot kvinner og kvinners helse, gjennom bedre kjønnsspesifikke analyser av helsedata
• Innarbeide data om kvinners helse og livskvalitet som grunnlag for befolkningsrettede kampanjer
• Synliggjøre kjønnsforskjeller i informasjon om sykelighet, funksjonshemming, risikofaktorer og dødelighet (sykdomsbyrde) i befolkningen
• Vurdere kjønnsperspektivet i utarbeidelse av politiske dokumenter og styringsdokumenter
• Inkludere en kvinnehelserepresentant i Kontaktforum for brukere

Mål 3: Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse 

Tiltak:

• Bidra til at forebygging, utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helse- og omsorgstjenesten er kunnskapsbasert
• Videreføre prioriteringen av kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet
• Stimulere til at kunnskap om kvinnehelse tas i bruk gjennom bedre tilrettelegging for implementering av forskningsresultater i praksis
• Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp

Relaterte lenker:

Kvinnehelsestrategien

NOU 2023:5 Kvinnehelseutvalgets rapport

NFFs innspill til Kvinnehelseutvalget

NFFs høringssvar til NOU 2023:5

Rakel Gabrielsen: nestleder i Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse.