Billedtekst: Forbundsstyret i Norsk Fysioterapeutforbund. Fra venstre Kenneth Martinsen, Stig Fløisand, Markus Fjellheim-Fosseli, Andreas Dybesland Rosenberger, Patrick Jensen, Mona Lønning Kjos og Elisabeth Harstad.
Antallet regioner og spørsmål knyttet til demokratiet fikk mest oppmerksomhet, da Forbundsstyret i Norsk Fysioterapeutforbund inviterte til webinar om forslaget til ny organisasjonsstruktur.
Du finner oversikt over spørsmålene og svar lenger ned i artikkelen.
Mer enn 120 medlemmer og organisasjonstillitsvalgte deltok på webinaret hvor Forbundsstyret presenterte sitt forslag til ny organisasjonsstruktur, samt svarte på spørsmål knyttet til forslaget.
-Styret forstår at regioninndelingen skaper stor interesse og engasjement. Det er ikke overraskende at dette blir et tema som vekker debatt, og vi i styret setter stor pris på alle innspill og håper at Landsmøtet kommer frem til gode løsninger, sier forbundsleder Stig Fløisand.
Over 120 deltakere fulgte Forbundsstyrets møte om forslagene til organisasjonsendringer. Engasjementet var stort, og særlig forslaget om regioninndeling og spørsmål knyttet til demokratiet fikk mest oppmerksomhet.
Både i forkant av webinaret – og underveis - kom det mange spørsmål og meninger om prosessen rundt beslutningen om regioninndelingen og hvordan regionene skal fungere i praksis. Flere var opptatt av om forslagene bidrar til å ivareta demokratiet i forbundet. Det ble også stilt spørsmål om representantskapets sammensetning, antall regioner og rollen til regionrådgiver sammenlignet med regionleder.
Forbundsstyret har foreslått å ansette tre regionrådgivere som i stort skal håndtere oppgavene som valgte regionledere gjør i dag. Ledere for regionstyrene skal fortsatt velges. Forbundsstyret har foreslått å redusere antallet regioner fra fem til tre.
Forbundsstyret har også foreslått å delvis frikjøpe en nestleder i forbundsstyret, samt leder for næringspolitikk, fag og tariffpolitikk.
Forbundsstyret mener forslaget vil gjøre forbundet bedre i stand til å nå målene om økt politisk gjennomslagskraft, økt organisasjonsgrad, at vi kan jobbe mer effektivt samt i større grad fremstå med én stemme utad.
Forslaget fra Forbundsstyret skal behandles på Landsmøtet i november. Før den tid vil høringssvarene fra mai og annen bakgrunnsinformasjon blir tilgjengelig for landsmøtedeltakerne i MyMeet. Noe av dette finner du allerede i prosjektgruppens rapport, som ligger ved saken til Landsmøtet.
-Forbundsstyret har lagt frem et forslag – nå er det debatt, og til slutt er det Landsmøtet som bestemmer. Styret er åpent for innspill og ser frem til en konstruktiv prosess frem mot Landsmøtet og jeg er sikker på at Landsmøtet vil komme frem til gode løsninger for Norsk Fysioterapeutforbund, sier Fløisand.
Nedenfor finner du en oversikt over spørsmål forbundsstyret har fått, samt forklaringer på flere av forslagene.
Spørsmål: Forslaget som nå skal behandles på landsmøtet kom overraskende. Hvorfor har dette forslaget ikke vært på høring?
Svar: Det har vært en høringsprosess før Forbundsstyret laget sitt endelige forslag til landsmøtet. Det aller meste av forslaget slik det nå foreligger er identisk med det som ble sendt ut på høring.
Forbundsstyret oppfatter av høringsrunden at det er bred tilslutning til store deler av forslaget. Det gjelder forslaget om opprettelse av et fagråd og et fagstyre med frikjøpt leder i 50 prosent, opprettelse av næringspolitisk styre med frikjøpt leder i 50 prosent og ansattpolitisk styre med frikjøpt leder i 50 prosent. Likeledes opplever styret at forslag om å ha landsmøte hvert tredje år og et representantskap som høyeste organ mellom landsmøtene fikk stor støtte.
Forslaget om å ansette en regionrådgiver i stedet for å ha en valgt styreleder på heltid i regionen fikk blandet mottakelse i høringsrunden, men Forbundsstyret har valgt å holde fast på sitt forslag.
Endringene må gjennomføres innenfor bærekraftige økonomiske rammer. Etter at innspillene fra høringsrunden var vurdert og utkast til budsjett for perioden 2026 – 2028 var utarbeidet ble det klart at det opprinnelige forslaget ikke lot seg realisere innenfor disse rammene. Styret måtte derfor ta en ny runde og vurdere alternative løsninger for å sikre måloppnåelse. Endringene Forbundsstyret har foreslått etter høringsrunden er å redusere antall regioner fra fem til tre. Region Nord og Midt er foreslått sammenslått og region Sør-Øst og Oslo er foreslått sammenslått. Det er også foreslått at Forbundsstyret skal ha en nestleder som velges fra regionene og som frikjøpes i 50%. Som følge av forslaget om å slå sammen regioner er representasjon fra regionene i representantskapet og landsmøtet justert slik at regionenes innflytelse i disse to organene opprettholdes.
I tillegg til høringsprosessen er forslaget sendt ut til alle landsmøtedelegater og det foregår en debatt i organisasjonen som forbundsstyret ønsker velkommen. Forbundsstyrets forslag vil derfor være godt kjent og det har vært rikelig med tid til å kunne gi uttrykk for sin mening før beslutningene skal fattes av landsmøtet.
Spørsmål: Hvem er det som har utarbeidet forslaget?
Svar: Forslaget som nå fremmes for landsmøtet er forbundsstyrets forslag. Prosessen med å utarbeide forslaget har vært lang og mange har bidratt i arbeidet. Prosjektet ble i 2023 organisert med en prosjektgruppe, tre referansegrupper og en styringsgruppe. Etter landsmøtet i 2024 ba forbundsstyret sekretariatet om å arbeide videre med forslaget på grunnlag av innspillene fra workshopen som var gjennomført på landsmøtet. Forbundsstyret har behandlet forslaget en rekke ganger og både godkjent og forkastet innspill fra sekretariatet. Ledermøtet har også behandlet forslaget. De siste endringene som ble gjort i forslaget kom etter et forslag under forbundsstyrets behandling og var ikke etter innspill fra sekretariatet. Forbundsstyret står fullt og helt bak forslaget som er fremmet og det er forbundsstyrets syn som kommer til uttrykk i forslaget.
Spørsmål: Hvordan bidrar forslaget til å oppnå målsettingen med endringene?
Svar: Målsettingen med endringene har vært førende for de endringene forbundsstyret har foreslått. Målene slik de ble definert i prosjektet har vært:
Forbundsstyret mener at frikjøp av nestleder i forbundsstyret, leder av fagstyre, ansattpolitisk styre og næringspolitisk styre i sterk grad bidrar til å styrke organisasjonens faglige og politiske stemme. Dette vil gjelde både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Norsk Fysioterapeutforbund vil med denne ordningen styrke den politiske stemmen, styringen og ivaretakelsen av våre kjerneprosesser knyttet til rollen som både profesjonsforbund og fagforening for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Dette er stemmer vi trenger ovenfor beslutningstakere og allmennheten.
Opprettelse av et representantskap som høyeste organ i landsmøteperioden vil forbedre og demokratisere beslutningsprosessene. Representantskapet vil samle de mest sentrale tillitsvalgte i forbundet flere ganger hvert år og styringen av organisasjonen vil flyttes nærmere medlemmene og faget. Organisasjonsstrukturen blir flatere, mer demokratisk og effektiv. Effektiv fordi forbundsstyret vil få en bedre forankring, flere innspill og om nødvendig korrektiv på den daglige styringen. I tillegg mener forbundsstyret at et beslutningsfora som et representantskap der både regionene og faggruppene er tungt representert vil bygge kjennskap, kultur og tillit innad i organisasjonen.
Forslaget om å gå fra fem til tre regioner der regionene og regionstyret får politisk, faglig og administrativ støtte vil øke profesjonaliseringen og effektivisere ressursbruken. De frikjøpte lederne som arbeider med fag, tariff og næringspolitikk skal sammen med forbundsleder, frikjøpt nestleder og regionrådgiver sørge for at arbeidet i regionene får større oppmerksomhet og støtte. Med denne modellen vil forbundsstyret jobbe for å få organisasjonen til å henge bedre sammen og øke vår samlede slagkraft. Dette vil vi få til med samme økonomiske ressursinnsats som i dag. Det vil bety en mer effektiv ressursbruk.
Organisasjonsgraden vil ikke automatisk endre seg som følge av endringer i organisasjonsstrukturen. Men, forbundsstyret har tro på at ved å styrke organisasjonens faglige og politiske stemme, forbedre og demokratisere beslutningsprosessene samt effektivisere ressursbruken og bli mer profesjonell blir vi mer relevante for fysioterapeuter og legger vi grunnlaget for å kunne øke organisasjonsgraden.
Spørsmål: Blir organisasjonen topptung med dette forslaget?
Svar: Forbundsstyret mener at vi blir mindre topptunge. Det å styrke forbundet innsats på våre kjerneområder er bra for alle våre medlemmer og tillitsvalgte. Forhandlinger på takst, rammeavtale og tariff skjer sentralt, men det er lønn og arbeidsvilkår for hvert enkelt medlem det dreier seg om. Det at vi styrker fagets posisjon i NFF er viktig for alle medlemmer som er opptatt av fagets utvikling. At vi styrker vår politiske stemme gjennom en frikjøpt nestleder og frikjøper leder av fag, ansattpolitisk- og næringsstyre vil tjene hele organisasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Forbundet vil med denne ordningen bli mer politisk styrt og mindre administrasjonsstyrt. I tillegg blir organisasjonsstrukturen flatere. Forbundsstyret får et organ over seg (representantskapet) som kan møtes hyppig hvis de ønsker det og der forbundsstyret ikke har flertall. Forbundsstyret får med andre ord mindre makt i forslaget og det er det motsatte av å bli mer topptung.
Spørsmål: Svekkes demokratiet og medlemmenes innflytelse i regionene?
Svar: Nei, medlemmene i regionen vil velge regionstyret slik som i dag. Det vil være like mange valgte i regionstyrene som i dag. Regionstyret, inklusive styreleder, vil velges på årsmøtet i regionen. På årsmøtet i regionen kan alle medlemmer i regionen delta.
Spørsmål: Hvordan kan en styreleder i regionen makte alt arbeidet uten å være frikjøpt?
Svar: Styret i regionen vil fungere som alle andre styrer der styreleder ikke er frikjøpt, og har politisk og administrativ støtte fra en eller flere ansatte. Dette er en velkjent styringsform. Dette er slik de fleste styrene i faggruppene i Norsk Fysioterapeutforbund fungerer. Og, det er slik mange frivillige organisasjoner fungerer. Eksempelvis har Kreftforeningen - som har en omsetning på mer enn 800 millioner kroner og en balanse på nær 2 milliarder kroner - et styre inkludert styreleder som ikke mottar godtgjørelse for styrearbeidet.
Den ansatte regionrådgiveren forbereder styremøtene og iverksetter styrets vedtak og prioriteringer. Styreleder leder styremøtene og bidrar med avklaringer til den ansatte ved behov.
Spørsmål: Vil regionene miste innflytelse i forbundet som følge av forbundsstyrets forslag?
Svar: Definitivt ikke. For det første vil regionene nå få en nestleder i forbundsstyret som er frikjøpt i 50 prosent. For det andre vil regionene beholde sitt flertall på landsmøtet.
Spørsmål: Regionene har ikke flertall i representantskapet slik de har på landsmøtet. Med landsmøtet hvert tredje år vil vel regionene i realiteten miste makt?
Svar: Representantskapet vil møtes minst to ganger i året. I representantskapet vil faggruppene og regionene ha like mange delegater. Det organisasjonsleddet som mister makt er forbundsstyret. Dette betyr at det flyttes makt fra det sentrale nivået og ut i organisasjonen – nærmere medlemmene. Representantskapet bidrar derfor til en demokratisering av beslutningsprosessene i forbundet. Hvis regionene føler seg overkjørt i en sak som er svært viktig for regionene finnes det en sikkerhetsventil. Regionene kan kreve at det innkalles til et ekstraordinært landsmøte. Regionene har nok delegater til at et slikt krav må etterkommes og med flertall på landsmøtet kan regionene fatte et annet vedtak. Ved at regionene i forslaget fra forbundsstyret fortsatt har flertall av delegatene på landsmøtet har regionene (innenfor vedtektenes rammer) all makt i forbundet når og hvis de ønsker å bruke denne makten.
Spørsmål: Hvorfor reduseres antall regioner fra fem til tre?
Svar: Forbundsstyret har foreslått å redusere antall regioner til tre og at hver av regionene skal kunne få bedre støtte fra forbundet sentralt. Med endringen som er foreslått er det ressurser til å bygge et team sammen med regionrådgiveren i hver region. Forbundsleder, forbundsstyrets nestleder og frikjøpte ledere fra fagstyre, næringspolitisk- og ansattpolitisk styre har mulighet til og skal bistå regionrådgiver med arbeidet i regionen. Forbundsstyret tror dette er en ordning som sikrer bredde og kompetanse innen ulike områder som regionen vil dra nytte av og som vil sveise regionene og sentralt nivå bedre sammen enn det vi har maktet med dagens modell.
Spørsmål: Når regionene blir større, vil vel lokalkunnskapen forsvinne?
Svar: Regionene er store allerede i dag og forbundsstyret tviler på at det er mulighet også i dag å besitte lokalkunnskap om for eksempel om hele region Nord eller hele region Sør-Øst. Regionene i dag er svært forskjellige. Region Nord er største region i utstrekning, men minst i antall medlemmer. Region Oslo er minst i utstrekning, men desidert størst i antall medlemmer. Det viktigste med regionene vil være at vi har ressurser til å utføre den aktiviteten som skal skje i regionene, understøtte kontaktpersoner og tillitsvalgte og bistå medlemmer på en best mulig måte. Her mener forbundsstyret at vårt forslag er bedre enn dagens organisering.
Spørsmål: Hva mener forbundsstyret er fordelen med å ha en ansatt regionrådgiver fremfor en valgt regionleder?
Svar: Det er viktig for forbundsstyret å si tydelig fra om at vårt forslag ikke er en kritikk av de som i dag er regionledere.
Forbundsstyret mener imidlertid at vi vil oppnå en bedre rolleavklaring mellom ansatte og politisk valgte ved den modellen forbundsstyret foreslår. Regionlederne utfører i høy grad en praktisk jobb for forbundet og regionstyrene i regionen. Mange av arbeidsoppgavene bør koordineres tett med arbeidet som de ansatte i sekretariatet utfører slik at dobbeltarbeid unngås. Dobbeltarbeid er lite effektivt og like viktig er det at det kan skape forvirring og dårlig service for medlemmer og tillitsvalgte/kontaktpersoner som vi skal bistå.
I tillegg kan de ansatte få trygge, ordnede og gode arbeidsvilkår gjennom å bli omfattet av lov og avtaleverk i arbeidslivet som sikrer at de blir værende i stillingen og opparbeide seg erfaring og kompetanse. Som ansatt vil de få en profesjonell arbeidsgiver å forholde seg til som har plikt til å følge opp arbeidstakeren i arbeidet og ved eventuell sykdom.
Spørsmål: Hvordan har årsverksutviklingen i sekretariatet vært siden 2013?
Svar: Antallet NFF-finansierte årsverk i sekretariatet har i hovedsak vært stabilt siden 2013. Det har ikke vært økonomisk handlingsrom til å styrke sekretariatet i særlig grad. Da regionmodellen ble innført, var det en klar ambisjon om å utvide sekretariatet for å kunne håndtere flere henvendelser fra medlemmene, men dette har ikke vært mulig å realisere.
Spørsmål: Hvordan vil forslaget påvirke arbeidsbelastningen til sekretariatet?
Svar: I budsjettforslaget for 2026 er det foreslått en økning på ett årsverk i sekretariatet. Denne styrkingen vil kunne bidra til at sekretariatet i større grad kan støtte organisasjonsleddene, og samtidig svare på det økende behovet for koordinering og oppfølging.
Sekretariatet bistår allerede et stort antall medlemmer, har løpende dialog med regionlederne i saker som også innebærer politisk påvirkning. I tillegg bidrar sekretariatet med faglige innlegg på møter i regionene med tillitsvalgte og kontaktpersoner. Det er et potensial for bedre koordinering og planlegging av tiltak og vi erfarer at det er noe dobbeltarbeid fordi medlemmene sender henvendelse både til sekretariatet og regionlederne. En tydeligere avklaring og bedre koordinering vil kunne frigjøre tid til å bistå flere medlemmer. Det vil være usikkerhet om hvor stort behovet for støtte til de nye styrene blir.
Spørsmål: Kan landsmøtet beslutte å endre regioninndeling?
Svar: I NFFs lover punkt 16.3 Regioninndeling: står det følgende- Fylkene deles inn i 5 regioner etter følgende inndeling med mindre landsmøtet med 2/3 flertall beslutter annet.
Det er dermed slått fast i vedtektene at det er opp til landsmøte å endre regioninndeling i NFF. En slik justering av regioninndelingen fordrer en endring av blant annet vedtektenes paragraf 16.3 og må vedtas av landsmøtet med 2/3 flertall.
Lovutvalget har gitt en tolkning av dette spørsmålet og har ved sin tolkning vist til paragraf 16.5 om oppløsning av region. Dette er i denne sammenhengen ikke en relevant paragraf og lovutvalgets tolkning er ikke riktig. Lovutvalgets tolkning vil i denne sammenheng føre til at regionene i vedtektene står over landsmøtet. Forbundsstyret foreslår ikke å oppløse noen regioner. Forslaget går på å endre regioninndelingen som reguleres av paragraf 16.3.
Spørsmål: Kan ansatt-representant i forbundsstyret være forbundsstyremedlem?
Svar: Det er viktig å skille mellom om ansatte i sekretariatet kan stille som kandidat til styreplass og det å ha rollen som ansattes representant i styret. Ordningen med ansatt-representant er godt innarbeidet i mange forbund, interesseorganisasjoner og lovregulert for store deler av arbeidslivet. Dette for å sikre ansattes medbestemmelse på egen arbeidsplass. NFF er ikke lovpålagt dette, men som fagforening mener forbundsstyret det er viktig å følge opp et prinsipp som har vært viktig for fagforeningene i lang tid.
Spørsmål: Er saken meldt inn til landsmøtet etter fristen?
Svar: Saker til Hovedlandsmøtet angitt i punkt 13.4.2 må fremmes skriftlig og må være sendt Forbundsstyret innen 1. juni det år landsmøtet avholdes. Saken om organisasjonsendringer stod på sakslisten til landsmøtet innen 1. juni. Saksdokumentene til landsmøtet skal ferdigstilles for utsending ni uker før landsmøtet. Det gjøres justeringer av alle saker i dialog med forslagsstiller og det er dialog med lovutvalget i saker om endringer av lover og vedtekter. I perioden fra 1. juni til utsendelse innstiller forbundsstyret i alle saker. Forbundsstyret har i henhold til paragraf 14.2.6 rett og plikt til å forberede og fremme forslag i saker som skal behandles av landsmøtet.