Fysioterapeuter må komme raskere inn i behandlingsforløpet. Kommunenes økonomi må styrkes, slik at de er rustet til å satse på rehabilitering fremfor å kutte i tjenesten og fysioterapeuter står klare til å ta mer ansvar.
Billedtekst: Fysioterapeutene og manuellterapeutene var til dels samkjørte i sine innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, da Helsepersonellplanen 2040 ble diskutert. Fra venstre Peter Lehne i Norsk Manuellterapeutforening, Kenneth Martinsen og Stig Fløisand i Norsk Fysioterapeutforbund og Trond Dalaker i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Det var noe av budskapet da Norsk Fysioterapeutforbund og flere andre helseprofesjoner som jobber med muskelskjelettpasienter møtte Helse- og omsorgsdepartementet 9. desember.
Bakgrunnen for møtet er departementets arbeid med Helsepersonellplanen 2040, en plan som skal ha en langsiktig nasjonal strategi for å sikre tilstrekkelig og kompetent helsepersonell frem mot 2040.
-Vi opplever at møtet i dag var konstruktivt og at vi blir lyttet til. Det er selvsagt naturlig i og med at vi representerer bortimot 90 prosent av de helseprofesjonene som jobber med muskelskjeletthelse. Vår tilstedeværelse i primærhelsetjenesten må styrkes, ikke svekkes, sier leder for Faggruppelederforum Kenneth Martinsen.
Han deltok på møtet sammen med forbundsleder Stig Fløisand.
De la begge vekt på at et av de viktigste tiltakene er – i tillegg til flere fysioterapeuter i primærhelsetjenesten - å styrke kommuneøkonomien.
-Så lenge kommunene sliter økonomisk, er det vanskelig å løse de utfordringene primærhelsetjenesten har. Kommunene kan ikke svekke fysioterapitjenesten. Det vil gi dem enda større utfordringer, sa Fløisand.
Han og Martinsen informerte departementet om at det er ledig fysioterapikapasitet, og at fysioterapi som tjeneste er rimelig for kommunene.
-Det utdannes tilstrekkelig med fysioterapeuter, men det mangler stillinger og driftstilskudd. Når det lyses ut ledige tilskudd eller stillinger, opplever vi ofte at det er 40-50 søkere. De betyr at vi kan undersøke og rehabilitere langt flere enn vi gjør i dag, hvis vi vil, sa Martinsen.
Fysioterapi er i tillegg en rimelig investering for kommunene. Kommuner som ansetter fysioterapeuter, får fastlønnstilskudd. Kommuner som oppretter driftsavtaler, betaler kun driftsavtalen. I tillegg hever avtalefysioterapeuter takster fra Helfo og egenandeler fra pasientene.
-Det er ingen tvil om at en slik investering vil lønne seg for kommunen. Flere får behandling og vi kan med stor sikkerhet si at det innebærer at flere kan bo hjemme lenger, komme raskere tilbake i jobb og i større grad klare seg uten omsorgstjenester, sa Martinsen.
I tillegg til å øke antall stillinger og driftstilskudd, ba Fløisand og Martinsen om henvisningsrett for fysioterapeuter slik at pasientene skal slippe å gå til fastlegen for å få henvisning til billeddiagnostikk eller spesialisthelsetjenesten.
-Dette er misbruk av fastlegenes tid og en jobb vi kan gjøre minst like godt som fastlegene. Det vil spare pasientene og samfunnet for tid og penger, sa Martinsen.
Norsk Fysioterapeutforbund ba også om at fysioterapeuter i større grad benyttes som førstekontakt for pasienter med lette til moderate psykiske lidelser.
-Da bør pasienten få en fysioterapeut som førstekontakt med en gang. Det er lite hensiktsmessig å vente på underskelse. Det vil bare føre til mer og lengre sykemeldinger, sa Martinsen.
Han og Fløisand ba også om at oppgavedeling blir satt i system og viste blant annet til Knutepunktmodellen.
Det er en modell som ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Allmennlegeforeningen, Norsk Forening for allmennmedisin og Norsk Fysioterapeutforbund og baserer seg på tett kontakt mellom fastlege og fysioterapeut.
-Dette har vist seg å være et klokt samarbeid. Jeg jobber selv tett sammen med fastleger, noe legene, fysioterapeutene og pasientene har stor nytte av. Alt går raskere og smidigere, sa Martinsen.
Norsk Fysioterapeutforbund viste også til samarbeid mellom ortopeder og fysioterapeuter på blant annet Ahus, et samarbeid som har gitt betydelig reduksjon i ventetider.
-Nå er det på tide å sette oppgavedeling i system. Vi er klare til å ta vår del av det ansvaret. Vi har både folk og kunnskapen som kreves, sa Martinsen.
Han og Fløisand viste også til gode resultater fra Storbritannia og Sverige ved bruk av fysioterapeuter på legevakt. I tillegg etterlyste de én times fysisk aktivitet daglig for alle i grunnskolen som Stortinget har vedtatt.
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker utdypning på innspillene fra blant annet Fysioterapeutforbundet.
-Det skal departementet selvsagt få i god tid før fristen tidlig i januar, sa Martinsen og Fløisand.
Les også Unios innspill til Helsepersonellplanen 2040