Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene

Knusende dom fra Riksrevisjonen 

-Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret, men tar det ikke, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la frem rehabiliteringsrapporten i dag, 15. februar. - Trist lesing, men godt at vi får det på bordet, sier forbundsleder Gerty Lund.

Billedtekst: Gerty Lund har vært en av informantene til Riksrevisjonen. Foto: Bo Mathisen. 

Hun har vært en av informantene i undersøkelsen. 

Formålet med rehabilitering er blant annet at de som har begrensninger i sin funksjonsevne, skal få mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne og deltakelse i samfunnet. 

Gjennom denne undersøkelsen ønsker Riksrevisjonen å belyse tjenestetilbudet til pasienter som har behov for rehabiliteringstjenester. Riksrevisjonen vil også peke på konsekvenser av et eventuelt mangelfullt rehabiliteringstilbud og hva som i så fall er sentrale årsaker til hvorfor det er utfordrende å gi gode rehabiliteringstjenester. 

Kommunene og de regionale helseforetakene har et sørge for-ansvar for at befolkningen får nødvendige rehabiliteringstjenester/nødvendig rehabilitering. Tar de dette ansvaret?  

Slik konkluderer Riksrevisjonen 

• Mange pasienter får ikke det rehabiliteringstilbudet til har behov for. Det er flaks og tilfeldigheter som avgjør om pasienter får den rehabiliteringen de trenger enten det er snakk om i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten
  
• Det er store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om, og hvilken hjelp du får 
• Over 60 prosent av kommunene mener at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester
• Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut og ergoterapeut tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Likevel mangler mer enn 85 prosent av kommunene en eller flere av disse yrkesgruppene i dette arbeidet. Det er særlig psykologer som mangler
• Det er stor variasjon i hvor mange som får rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge leverer mest, Helse Vest minst 
• Innholdet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten varierer. Hvor du bor, avgjør hvilken type hjelp du får. Pasienter med samme diagnose får svært ulik hjelp
• Flere steder fungerer ikke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten til det beste for pasientene
• God koordinering er avgjørende fordi mange ulike helsetjenester og nivåer er involvert i arbeidet med rehabilitering. 

• Hvert sykehus skal ha en koordinerende enhet, men det er lavt prioritert. 
• Individuell plan og koordinator er viktige virkemidler, men brukes lite. 
• Arbeidsdelingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er uklar. 
• Svakheter i rehabiliteringstjenestene får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid
• Svært mange pasienter opplever at de ikke får nok rehabilitering. Det får konsekvenser for både den fysiske og psykiske helsen. Kort sagt – de klarer seg dårligere enn de kunne gjort med riktig rehabilitering. 

• En pasient beskriver det slik: «Det å ha et rehabiliteringsbehov som ikke blir dekket, går helt klart utover psyken. Vi må finne ut alt selv, og det er veldig krevende. Vi er helt alene.» 
• Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer 
• Rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. En satsing ble satt i gang i 2017, men tiltakene har ikke gitt resultater. 

• Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En overordnet strategi og klare målsettinger mangler. 
• Departementet har gitt motstridende styringssignaler om hvem som er ansvarlig for å gi tjenestene. 
• Både kommunene og de regionale helseforetakene jobber for lite systematisk med rehabilitering. 

Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012 og de tiltakene som ble satt i gang har ikke gitt resultater.  

Riksrevisjonens anbefalinger 

Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte enn i dag. 

Riksrevisjonen anbefaler følgende for departementet: 

• Bidra til å legge bedre til rette for samhandling mellom aktørene slik at pasientene får helhetlige pasientforløp 
• Tydeliggjør fordelingen av oppgaver og ansvar mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og avklarer hvordan spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt rehabiliteringstilbud hvis kommunene ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten 
• Sette tydeligere krav til hvordan og når det skal foreligge nødvendige data til hjelp i arbeidet med å planlegge og forbedre rehabiliteringstjenestene 

Riksrevisjonen anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med rehabilitering. Departementet bør blant annet vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse. 

I tillegg anbefaler Riksrevisjonen at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor de regionale helseforetakene at de skal sørge for at: 

• Alle pasienter som har rett til spesialisert rehabilitering, får det 
• Bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk 
• De koordinerende enhetene i helseforetakene styrkes slik at de fungerer etter hensikten. 

Forbundsleder Gerty Lund, som har vært en av informantene i undersøkelsen, synes resultatene først og fremst er utrolig trist for de mange pasientene dette gjelder.  

– Samtidig er det befriende å få en så tydelig bekreftelse på at de bekymringene vi har meldt til politikerne stemmer. Vi har meldt fra om utfordringene med å få til likeverdige og fullverdige tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og vi har vært like tydelige på at samhandlingen må fungere bedre. Vi har også vektlagt betydningen av at ansvaret må plasseres tydelig. Og jeg sier som Schøtt-Pedersen, nå er det på tide å ta rehabilitering på alvor, sier Lund. 

Riksrevisjonens rapport.