Publisert: 07. mai 2026
-1.jpg)
Til tross for reformer og tydelige politiske føringer opplever både helsepersonell og pasienter svikt i samhandlingen i helsetjenesten. Derfor inviterte NFF region Osloområdet til fagdag 6. mai på Rikshospitalet, med mål om å løfte hvordan samhandlingen kan styrkes.
Samhandling har vært et sentral og gjennomgående mål i helsetjenesten siden samhandlingsreformen i 2012. God samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å sikre sammenhengende pasientforløp, men mange opplever utfordringer knyttet til informasjonsflyt, ansvarsforhold og struktur mellom nivåene. Helsereformutvalget, som skal levere sin utredning til høsten, har blant annet fått i oppdrag å vurdere hvordan vi kan utvikle en mer helhetlig, bærekraftig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, blant annet gjennom bedre samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Samhandling angår fysioterapeuter
Fysioterapeuter forholder seg ofte til overganger mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, og kjenner godt til utfordringene med samhandling. Ifølge regionleder i NFF region Osloområdet, Jens Fredrik Aas, er dette av grunnen til at de ønsker å løfte dette temaet på fagdagen.
- Samhandling angår alle fysioterapeuter uavhengig om vi jobber i det offentlige eller private, sa Aas under åpningen av fagdagen.
Han viste også til NFFs helsepolitiske program, vedtatt på landsmøtet i november, hvor samhandling er ett av seks hovedområder som skal prege forbundets politiske arbeid fremover.
Erfaringer og perspektiver på samhandling i praksis
En rød tråd gjennom fagdagen var om samhandlingen har blitt bedre siden innføringen av samhandlingsreformen, og hvor samhandlingen står i dag. Gjennom en rekke foredrag fra forskere, klinikere og representanter fra ulike deler av helsetjenesten ble samhandling belyst på tvers av nivåer, faggrupper og pasientforløp.
Foredragene synliggjorde både barrierer og muligheter. Utfordringer knyttet til koordinering, rolleavklaring og informasjonsflyt gikk igjen, samtidig som det ble pekt på potensialet for bedre oppgavedeling og mer sammenhengende pasientforløp.
Perspektiver fra fysioterapeuter, leger og annet helsepersonell viste at selv om målene for samhandling er godt forankret politisk, kreves det fortsatt systematisk arbeid for å styrke dette i praksis.