Traumatiske livserfaringer og klinisk praksis

LeneHubakFleischer_UnniHelno

Dette grunnkurset gir deg en innføring i hvordan du kan oppdage og møte traumatiske livserfaringer i klinisk praksis.

Målgruppen for dette kurset i Oslo 12.–14. juni er alle fysioterapeuter i klinisk praksis som vil bli bedre i stand til å oppdage, forstå og respondere på funn/symptomer som kan være reaksjoner og tilstander knyttet til traumatiske livserfaringer. 

Styrkingen av kunnskap og kompetanse på dette området omfatter også å kunne formidle funn til naturlige samarbeidspartnere, å vite hvem man skal henvise til hvis dette er aktuelt, samt å styrke terapeutens egenomsorg i møte med pasientgruppen. 

Lene Hubak Fleischer og Unni Helno (bildet, fra venstre) er kursledere. Lene er spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF og avtalefysioterapeut ved Atlet Fysio. Unni er spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF og avtalefysioterapeut ved Lierklinikken. Begge har mangeårig fordypning og videreutdanning innen traumer og kroppslig traumebehandling.

De to kurslederne er stolte over å kunne introdusere traumeaspektet inn i NFFs kursrekke for allmennfysioterapeuter. De håper at deltakerne sitter igjen med at kurset er et verdifullt bidrag til deres praksis, og at det vekker nysgjerrigheten og øker tryggheten innen tematikken. 

Kort om traumatiske livserfaringer
Slike livserfaringer kan forstås som alle erfaringer som belastningsmessig overgår individets ressurser til å håndtere dem. For mange holdes traumatiske livserfaringer skjult gjennom kroppslige forsvar. Det ligger gjemt og glemt i symptomer og reaksjonsmønstre, slik at verken individet selv eller omgivelsene forstår eller ser sammenhengen. Traumatiske livserfaringer blir derfor ofte oversett, og følgelig ikke anerkjent eller identifisert i møte med helsetjenesten.

Sentrale temaer i kurset

  • Tørre å spørre: Hvordan kan vi inkludere livserfaringer i samtaler, undersøkelse og behandlingsforløp? 
  • Traumets fysiologi og somatiske minner: Hvordan kan vi som fysioterapeuter forstå funn og symptomer som reaksjoner og tilstander knyttet til traumatiske livserfaringer?
  • Dissosiasjon: Hva er dissosiasjon, og hvordan kommer dette til uttrykk i en behandlingssituasjon? Hvordan kan vi som fysioterapeuter forholde oss til dissosiasjon?
  • Våge å overse: Hva skal vi være årvåkne på når det gjelder kroppslig undersøkelse og kroppslige reaksjoner på behandlingstiltak?
  • Relasjonelle utfordringer og muligheter i møte med denne pasientgruppen.

Tørre å spørre: en viktig kompetanse

I 2021 leverte Lene Hubak Fleischer masteravhandlingen “Tørre å spørre eller våge å overse?”. Der undersøkte hun fysioterapeuters kartleggingsrutiner for pasienter med langvarige muskelskjelettsmerter og mulige traumatiske livserfaringer. Hun fant blant annet at fysioterapeuter ønsket å la pasienten selv fortelle hva som var relevant for plagen de oppsøkte fysioterapeut med fremfor å skulle spørre. Dette forutsetter en kunnskap de færreste pasienter har, både når det gjelder å se sammenheng i livserfaringer og plagene de utvikler i ettertid, samt utfordringen med hvordan traumatisk hukommelse fungerer.

Fysioterapeutens anamnese er ofte lagt opp til fysioterapeuten skal få så mye opplysninger og informasjon om pasienten så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved alvorlige traumer kan dette både bli overveldende og retraumatiserende for pasienten. Disse livserfaringene holdes ofte skjult, og fåtallet oppsøker helsetjenestene med traumatiske livserfaringer som årsak. Enkelte forteller faktisk aldri til noen andre hva de har vært utsatt for. Blant annet tar det gjennomsnittlig 17 år før mennesker forteller om seksuelle overgrep. Flere har fortrengt overgrepene, en del forteller at de mangler ord for å fortelle hva de har opplevd, og for mange tar det lang tid før de kobler overgrepene med de plagene de utvikler i ettertid.

Les mer om kurset
Meld deg på her

Kanskje du også liker