Begrepene i tariffoppgjør

Slik fungerer sentrale tillegg, overheng og lønnsglidning

Seniorrådgiver Kristin Moen Tollefsen i Norsk Fysioterapeutforbund gir deg en oversikt over hva de ulike begrepene i tariffoppgjør betyr. Foto: Bo Mathisen.

Er du blant dem som undrer deg over hvorfor et sentralt oppgjør med en ramme på 4,4 prosent likevel ikke gir deg en økning i lønn på 4,4 prosent fra den datoen lønnsoppgjøret trer i kraft? Her gir vi deg forklaringen.

Hvert år forhandler arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor om økonomi i tariffoppgjøret. Annethvert år er det hovedoppgjør, der partene i tillegg til økonomi forhandler om innholdet i hovedtariffavtalene/overenskomstene.

Den økonomiske delen av forhandlingene bygger blant annet på tall og analyser som teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger frem i forkant av oppgjøret.

Dette sikrer at partene har en felles forståelse av norsk økonomi, deriblant også anslaget for prisveksten for inneværende år. Med det som utgangspunkt forhandler de sentrale partene om rammen for tariffoppgjøret.

Rammen er et mål på hvor mye gjennomsnittlig årslønn skal øke inneværende år i forhold til forrige år. Rammen for et tariffoppgjør består av elementene overheng, glidning og sentrale tillegg (og eventuell avsatte midler til lokale forhandlinger).

Figur 1 Rammen for tariffoppgjør

Overheng – fjorårets effekt på årets oppgjør

Et overheng er effekten av fjorårets lønnstillegg på årets oppgjør, og oppstår fordi tarifftillegget gis med virkning fra en annen dato enn 1. januar. Overhenget er den prosentvise differansen mellom lønnsnivået ved utgangen av et år og den gjennomsnittlige årslønnen for det samme året. (Se figur 2). Størrelsen på overhenget er kjent før oppgjøret starter, da det fremkommer i tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Et eksempel

Hvordan overhenget oppstår kan forklares med følgende eksempel: resultatet fra et sentralt tariffoppgjør kan være en ramme på fem prosent, hvorav det sentrale tillegget utgjør tre prosent. En fysioterapeut med brutto årslønn på 600 000 kroner skal dermed ha en økning i brutto årslønn på 18 000 kroner.

Dersom tillegget ble gitt fra 1. januar, ville det gitt en økning i brutto månedslønn fra 1. januar på 1 500 kroner per måned.

I og med at resultatet i dette eksempelet har virkning fra 1. mai, og det da allerede har gått fire måneder av året, fordeles pengene som følger:

6 000 kroner (1 500 kroner per måned i de fire passerte månedene) fordeles på de resterende åtte månedene av året (utgjør 750 kroner pr måned). I tillegg vil du få 1 500 kroner per måned fra 1. mai.

Dermed får du en økning i brutto månedslønn på 2 250 kroner fra 1. mai. Det betyr at du ved utgangen av året har en høyere årslønn enn gjennomsnittlig årslønn for dette året, fordi resultatet fra tariffoppgjøret gjelder fra 1. mai og ikke fra 1. januar.

Fordi rammen for et oppgjør er en økning av gjennomsnittlig årslønn fra et år til et annet, må differansen mellom årslønn ved utgangen av året og gjennomsnittlig årslønn for samme året, trekkes fra ved neste tariffoppgjør. Denne differansen kalles overheng.

Figur 2 Illustrasjon av overheng

Glidning – arbeidsgivers lønnskostnader mellom oppgjørene

Glidning, eller lønnsglidning som det også kalles, er et anslag på økning i arbeidsgivers lønnskostnader som skjer mellom tariffoppgjørene. Dette er blant annet kostnader knyttet til ansiennitetsopprykk, endring i stillingskoder etter endt videreutdanning og nyansettelser med høyere lønnsnivå enn de som har sluttet i stillinger.

Glidningstallet for gjeldende tariffoppgjør er et anslag som beregnes ut fra et gjennomsnittlig glidningstall av de tre foregående årene. Arbeidstakersiden kan forhandle om å få glidingstallet ned i størrelse i tilfeller der man mener det er spesielle grunner til at glidningstallet året før var særlig høyt, og at dette dermed påvirker gjennomsnittlig lønnsglidning uforholdsmessig mye.

Det sentrale tillegget - pengene du får på lønnsslippen

Det sentrale tillegget er den delen av rammen som er igjen når overheng og glidning er trukket fra. Det er dette tillegget som betyr en lønnsøkning for deg fra avtalt virkningsdato.

Fordi virkningsdatoen ikke er 1. januar, må det sentrale tarifftillegget regnes om til tillegg fra den datoen de sentrale partene har bestemt. Dersom det sentrale tarifftillegget skal gis fra for eksempel 1. mai, må tarifftillegget gjøres om til datotillegg ved å ganges med 1,5 (12 (måneder) / 8 (gjenværende måneder av året).

Eksempel: Resultatet fra tariffområde KS i 2025

Partene ble enige om en ramme på 4,4 prosent. Overhenget fra 2024 på 2,3 prosent og anslått glidning for 2025 på 0,2 prosent. Dette gir et sentralt tillegg på 1,9 prosent på årslønn. Fordi dette skal gis fra 1. mai og ikke 1. januar, må dette regnes om til tillegg fra 1. mai (se over). Det gir i gjennomsnitt en lønnsøkning på 2,8 prosent fra 1.mai.

Dette er forklaringen på hvorfor en ramme på 4,4 prosent, slik som i tariffoppgjøret 2025, ikke betyr en økning i lønn på 4,4 prosent fra datoen lønnsoppgjøret trer i kraft. Samtidig er dette grunnen til at partene i forhandlinger er opptatt av rammens størrelse, fordi jo større ramme jo mer er igjen til sentralt tarifftillegg etter at overheng og glidning er trukket fra.