Fysioterapiledere i spesialisthelsetjenesten samlet til konferanse

Norsk Fysioterapeutforbunds politikk for  medlemmer som er ledere – og utfordringer for fysioterapitjenesten i sykehusene – var blant temaene under lederkonferansen i Oslo 4. og 5. september.

Konferansen omfattet også det å være leder under endring, og en rekke ulike temaer knyttet til rehabilitering og forbedring.

Rundt 40 ledere var samlet til engasjert felleskap omkring ledelse og fag på konferansen, som ble arrangert av Norsk Fysioterapeutforbunds fagforum for fysioterapiledere i spesialisthelsetjenesten.

Arrangementskomiteen bestod av (toppbildet, fra venstre) Lili Ann Hurlen, Hilde Christina Stømner, Morten G. Rudsro, Kent Erik Tronslien og Margrethe Øye (ikke med på bildet). I midten: regionleder Jens F. Aas og forbundsleder Stig Fløisand i Norsk Fysioterapeutforbund. 

«Vi leder – men hvor går vi?»
Forbundsleder Stig Fløisand holdt innledningsforedraget, der han blant annet viste til forbundets ønske om flere fysioterapeuter i lederstillinger. Forbundet ønsker at lederne blir mer synlige i organisasjonen, og sikter mot å styrke tilbudet til ledere, blant annet gjennom kurs, rådgivning og et lederråd.

Fløisand ga salen noen spørsmål å bryne seg på, til diskusjon og innspill. Det var tydelig at det er mye som berører og utfordrer fysioterapitjenesten, og engasjerer fysioterapiledere. Noe av det som ble nevnt av enkelte: omorganiseringer, betydningen av støtte til ledere fra forbundets side, her også skolering av fysioterapiledere når det gjelder argumentasjon og påvirkning internt. Tanken om et lederråd i forbundet ble godt mottatt.

Forbundsleder Fløisand avsluttet foredraget med en oversikt over aktuelle saker som forbundet arbeider med.

Panelsamtale om fysioterapitjenestens posisjon og utvikling i sykehuset
Anders Løvøy ledet samtalen mellom Hilde Stømner, avdelingsleder på Ahus, Erlend Grønningen, lege og avdelingsleder på Ahus (til venstre på bildet nedenfor), og forbundsleder Stig Fløisand.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Her er (i tilnærmet telegramstil) utvalgte deler av innholdet i samtalen mellom de tre, inkludert flere innspill fra salen:

• Fysioterapeuter må hevde sin kompetanse og sitt bidrag til et helhetlig pasientforløp, dette er ikke å forstå som profesjons-/ressurskamp.
• Tjenestene må være nyttige, prioriterte, ha best effekt, og den diskusjonen må vi ta i fagmiljøene (Erlend Grønningen)
• Viktig med godt samspill mellom fysioterapeuter og leger, og det finnes gode eksempler på dette i Sykehus-Norge.
• Det må være planer omkring kring pasientforløpet, med avklarte roller mellom helsepersonellet. Fysioterapeuter må være frampå og ta ansvaret når det kreves.
• Nødvendig å skape sin egen oppmerksomhet, å stå fram med egen politikk og egne prioriteringer. Fremme verdien av oppgavedeling, med fokus på oppgavene som skal løses. Å sikre helhetlige forløp står sentralt, med effektiv bruk av helsekronene (Erlend Grønningen).
• Stømner: en forkjemper for matriseorganisasjon og samorganisering.
• Tall og statistikk i argumentasjon for verdien av fysioterapi: Det er behov for god registrering av aktivitet.
• Tall trenger vi for å få politikerne til å snu og forstå verdien av å tenke nytt om helsepolitikk (Stig Fløisand).
• En utfordring med tall er at vekten ofte legges på det kurative, ikke forebygging, og det er vanskelig å få tall på alt verdifullt som fysioterapeuter driver med (Preben Andersen, fra salen).
• Tiltak på samfunnsnivå må også til, vi må bygge helse.
• Behov for bedre dialog med fastlegene