Billedtekst: Forbundslederne i de nordiske landene hadde en omfattende agenda, da de møttes i Helsinki 26. - 28. mars. Fra venstre: Jeanette Præstegaard (Danmark), Gunnlaugur Már Briem (Island), Sanna Hosio (Finland), Stig Fløisand (Norge) og Cecilia Winberg (Sverige).
Spesielle hensyn relatert til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter, ønske om offentlig godkjenning av spesialister, organisering av forbundene og utfordringer ved å være en profesjonsforening ble nøye diskutert under nordisk møte i Helsinki.
De nordiske landene opplever at de har mange av de samme utfordringene.
- Ved å dele erfaring, står vi sterkere sammen og vil få til mer, sier forbundsleder Stig Fløisand i Norsk Fysioterapeutforbund.
Blant annet har de nordiske landene ulike utfordringer knyttet til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtaler (avtalefysioterapeuter). På Island hadde takstene for avtalefysioterapeuter stått stille siden 2019 og frem til i fjor. I Danmark har det vært diskusjoner med klinikkeiere som førte til at enkelte klinikkeiere har dannet eget forbund.
- Det er verdifullt og nytt å få innblikk i hvordan de andre jobber med de ulike utfordringene. Ved å få innsikt, kan vi bedre vurdere hvordan vi best mulig skal jobbe for våre medlemmer som er selvstendig næringsdrivende, sier Fløisand.
Hvordan påvirke politiske beslutninger - både på politisk nivå og i forvaltningen – ble også diskutert. Flere viste til nødvendigheten av å kunne vise til økonomisk effekt av rehabilitering generelt og fysioterapi spesielt.
- Vi – i vårt forbund - har en omfattende prosess som skal ende med et nytt politisk program på Hovedlandsmøtet. Vi har også planer for å jobbe sammen med presidenten i World Physiotherapy for å få gode tall for Norge. Etter møtet med nordiske ledere, er mitt håp at vi klarer å samle erfaringer og studier fra alle landene, slik at vi står enda sterkere i vår argumentasjon med sentrale politikere, sier Fløisand.
De nordiske lederne diskuterte også lengden på fysioterapiutdanningene. I Danmark har regjeringen nylig bestemt at fysioterapiutdanningen skal redusere fra 3.5 år til tre år og tre måneder.
På Island er utdanningen femårig, i Sverige treårig og i Finland 3.5 år. I Norge er utdanningen tre år. I tillegg kreves ett år i turnus.
- Vi opplever at det er et ønske internasjonalt om at utdanningene skal være mer eller mindre like lange i alle land. I tillegg skal Helsedirektoratet i år se på turnusordningen. Vi er også bekymret over at det er vanskelig å få turnusplasser i spesialisthelsetjenesten og i år vil vi mangle cirka 30 turnusplasser, sier Fløisand.
Forbundslederne fikk også informasjon om enkelte pågående studier og prosjekt om hvordan kunstig intelligens benyttes innen fysioterapi. Blant annet fortalte forbundslederen i Storbritannia Ashley James om fysioterapeut som en virtuell assistent.
Utfordringer knyttet til GDPR-rettigheter samt utfordringer knyttet blant annet til pasientsikkerhet og sikring av pasientdata, ble også diskutert.
Selv fortalte han om hva Norsk Fysioterapeutforbund jobber med i 2025, og nevnte blant annet arbeidet med 36-timers arbeidsdag for fysioterapeuter, nytt politisk program for Norsk Fysioterapeutforbund, organisasjonsutvikling og at vi i år skal ha hovedlandsmøtet.
Fløisand fortalte også om forbundets arbeid for å hindre nedleggelser og reduksjoner av fysioterapitjenester i kommuner med dårlig økonomi, arbeidet med offentlig godkjenning av spesialister, henvisningsrett for fysioterapeuter og forbundets innspill til helse- og omsorgsministeren om hvordan redusere ventelistene og sykefraværet i Norge.
Nedenfor finner du bilder fra møtet.