Kunstig intelligens (KI) i fysioterapi – i nåtid og fremtid
Denne digitale temadagen 20. november skal gi deltakerne en helhetlig forståelse av hva kunstig intelligens er, og hvilke muligheter og utfordringer teknologien kan by på. Nå er flere av foreleserne klare, les hvem og hva her!
(Artikkelen oppdatert 11. oktober, 21. oktober, 7. november og 11. november 2024, nye forelesere m.m. lagt til.)
«Kunstig intelligens i fysioterapi – nåtidens verktøy og fremtidens muligheter» er den andre i en rekke av temadager med overordnet formål å øke fysioterapeuters digitale kompetanse. Det er et mål for temadagen at deltakerne skal få inspirasjon til å utforske mulighetene for å ta i bruk KI-baserte verktøy i egen praksis.
Temadagen skal gi deltakerne:
- økt forståelse for hva kunstig intelligens er og hvordan det fungerer.
- innsikt i potensialet som ligger for bruk av KI i helsetjenesten, herunder potensialet for bruk innen fysioterapi.
- kjennskap til KI-teknologi som er tilgjengelig for å tas i bruk i dag.
- grunnlag for kritisk tilnærming til og refleksjon rundt bruk av KI.
Hvorfor er KI relevant også for fysioterapeuter?
Hege Bentzen ved OsloMet og Lars Martinsen ved Sunnaas/Diakonhjemmet sykehus er to av medlemmene i arbeidsgruppa bak programmet for KI-temadagen.
– Kunstig intellligens kommer til å være en del av samfunnsutviklingen i årene som kommer, og det er viktig at fysioterapeuter har en grunnleggende forståelse for hvordan teknologien fungerer, slik at vi kan påvirke utviklingen positivt. God grunnleggende kunnskap gjør oss også bedre rustet til å ta gode valg når vi etter hvert skal ta flere løsninger i bruk i klinisk arbeid, sier Martinsen.
Hege Bentzen kommer også med en klar oppfordring til fysioterapeutene:
– Ta del i den teknologiske utviklingen, vær i forkant, se muligheter og tenk innovativt!
Merk ny påmeldingsfrist: 17. november.
Forelesere på temadagen
(Foto: fra physio-pedia.com.)
Michael Rowe er førsteamanuensis ved University of Lincoln i Storbritannia. Han har omfattende erfaring med forskning på teknologi i helseprofesjonene, med særlig fokus på bruk av digital teknologi i utdanning. Michael Rowe er en internasjonalt anerkjent foreleser om kunstig intelligens i fysioterapi.
På temadagen vil Rowe snakke om potensialet som ligger for bruk av KI innen fysioterapi, og hvorfor fysioterapeuter må forholde seg til KI.
Katie Knapton er selvstendig næringsdrivende fysioterapeut i Storbritannia, og driver både egen praksis og nettklinikken Physiofast.online. Hun er leder av Physio First, Storbritannias organisasjon for fysioterapeuter i privat praksis. Katie har aktivt omfavnet KI-teknologi for å forbedre klinisk praksis, spesielt for å effektivisere dokumentasjon og kliniske beslutningsprosesser.
I sitt foredrag vil hun demonstrere hvordan KI kan anvendes i daglig fysioterapipraksis, med fokus på å effektivisere praksis og gi bedre pasientomsorg. Med utgangspunkt i sine erfaringer fra privat praksis vil hun utforske de umiddelbare fordelene og fremtidspotensialet ved KI-integrasjon i fysioterapi, og gi deltakerne et grunnlag for å utforske muligheter for å ta i bruk KI i egen praksis.
Lars Skogvold er fysioterapeut og spesialist i manuellterapi. Han arbeider ved Solheim fysioterapi i Lørenskog. Lars har tatt i bruk det KI-baserte verktøyet Noteless, og vil dele sine erfaringer med bruk av det.
Vi vil også få en presentasjon av verktøyet av en representant fra firmaet Noteless, som har utviklet det:
Amalie Byklum Eskedahl vil presentere verktøyet med hensikt å gi en forståelse for hvordan det fungerer. Amalie er utdannet fysioterapeut, og har hovedansvar i firmaet for utviklingen av Noteless for fysioterapeuter.
Michael Riegler er professor ved forskningssenteret SimulaMet, og leder der arbeidet med kunstig intelligens.
Michael er første foreleser ut på temadagen, og han vil gi en introduksjon til hva kunstig intelligens (KI) er, inkludert de sentrale konseptene og teknologien som ligger til grunn for KI. Han vil videre se på fremtidige utviklingsmuligheter og ulike anvendelsesområder for KI. Til slutt vil han presentere noen av utfordringene som kan følge med utviklingen av KI.
Paul Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU i Trondheim. Han har jobbet med KI siden 2016, spesielt knyttet til utvikling av beslutningsstøttesystemer for pasienter med muskel- og skjelettplager.
På temadagen vil han presentere den KI-baserte appen «selfBACK». Appen er utviklet for å kunne gi individtilpassede råd for egenhåndtering av korsryggsmerter, og har blitt testet i klinikken. Deltakere vil gjennom presentasjonen få en bedre forståelse av mulig integrering av slike apper i klinisk praksis.
Lars Adde er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og forsker, og han arbeider både ved Rehabiliteringsklinikken ved St. Olavs Hospital og ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
På temadagen vil han snakke om hvordan kunstig intelligens kan benyttes til å analysere videoer av spedbarns spontane bevegelser for tidlig deteksjon av CP. Målsettingen er at verktøyet kan tas i bruk som beslutningsstøtte for tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten.
Fredrik Dahl er seniorforsker ved Norsk Regnesentral. Han har bakgrunn innen maskinlæring og medisinsk statistikk, og har jobbet med helsetjenesteforskning og analyser av behandlingsforløp, blant annet innen kommunale akutte døgnenheter og rehabilitering av slagpasienter.
På temadagen vil han presentere et planlagt prosjekt hvor KI og maskinlæring skal brukes til å analysere eldre personers mobilitet og stabilitet basert på videofilming av Timed Up and Go. Formålet med bruk av KI i denne sammenhengen er å gi beslutningsstøtte i valg av hjelpemidler i kommunene. En del av budskapet er at KI kan brukes til å måle mobilitet og stabilitet hos eldre, men viktigere er det at utvikling og innfasing av slik teknologi må springe ut av et konkret behov i helsetjenesten. Man må ha konkrete planer for å ta den i bruk, så det ikke blir teknologi for teknologiens egen skyld. I prosjektet legges også vekt på at fysioterapikompetanse er avgjørende i utvikling og evaluering av slik teknologi.
Haakon Kristian Kvidaland er fysioterapeut og doktorgradsstipendiat, og arbeider ved Energisenteret ved Haukeland universitetssjukehus og på Høgskulen på Vestlandet.
Haakon har samarbeidet med dataingeniører for å utvikle en KI-basert modell for tolkning av diagnostiske bilder i utredningen av EILO (anstrengelsesutløst inspiratorisk obstruksjon i strupen). Basert på disse erfaringene mener Haakon at KI er et felt med stort potensial for helsepersonell og forskere, men at det fortsatt er mye upløyd mark. På temadagen vil han snakke om bruk av KI-genererte bilder i utviklingen av en digital tjeneste for bruk til kolsoppfølging ved fastlegekontor.
Ingebrigt Meisingset er fysioterapeut, og arbeider som forsker på NTNU ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Hans interesseområder er innen muskelskjelettplager hos pasienter som oppsøker enten fastlege eller fysioterapeut i primærhelsetjenesten. De siste årene har Ingebrigt jobbet med prosjektet SupportPrim, med utvikling av et beslutningsstøttesystem basert på metoder innen kunstig intelligens. Dette har blitt evaluert i en stor randomisert klinisk studie blant fysioterapeuter i Norge.
På temadagen vil Meisingset snakke om metoden fra kunstig intelligens som ligger til grunn for disse behandlingsrådene, hva som er styrker og svakheter ved metoden, hvordan pasienter og fysioterapeuter opplevde nytten av beslutningsstøttesystemet, og hvilken klinisk effekt bruken av beslutningsstøttesystemet har.
Stein Arne Rimehaug og Julia Aneth Mbalilaki er begge fysioterapeuter, og arbeider som helsefaglige rådgivere ved Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) ved Sunnaas sykehus. I sitt arbeid både leser og skriver de systematiske oversikter og vitenskapelige enkeltartikler, og utfører mange artikkelsøk i hverdagen. Det siste halvåret har den jobben blitt mye raskere ved hjelp av KI-verktøy.
På temadagen vil de gi en rask innføring i praktisk bruk av Consensus og ScholarGPT, og fortelle hvordan man kan ta i bruk disse verktøyene til å oppdatere seg på forskningsspørsmål knyttet til egen praksis. De vil også fortelle om hvilke grep som må til for at bruken av verktøyene skal foregå på en forsvarlig måte, og sikre at resultatene er kvalitetssikret.
(Illustrasjon, topp: iStockphoto.com / AaronAmat)