Publisert: 02. juni 2026
Regjeringen og arbeidslivets parter signerte 26. mai en historisk samarbeidserklæring om styrket trepartssamarbeid ved nasjonale kriser. Forbundsleder Stig Fløisand mener avtalen er et viktig steg. Bak erklæringen ligger et initiativ fra Unio om behovet for å formalisere trepartssamarbeidet innenfor beredskapsarbeidet.
– Det er veldig bra at regjeringen har lyttet og at vi nå får på plass et formalisert samarbeid også innenfor beredskap. Dette styrker den samlede beredskapen i Norge, sier Unio-leder Steffen Handal.
Fløisand deler den vurderingen.
– Den høye organisasjonsgraden og trepartssamarbeidet er i seg selv en forutsetning for god beredskap og krisehåndtering. Når arbeidstakere har vært involvert i beredskapsarbeidet, står vi sterkere i å håndtere det som måtte komme. Det er derfor riktig og viktig å formalisere dette samarbeidet også på beredskapssiden, sier han.
Fløisand er også tydelig på at erklæringen må etterfølges av konkret innhold.
– For oss handler det om at rehabilitering og habilitering bør nevnes som kritiske samfunnsfunksjoner i den nye helseberedskapsloven eller tilsvarende. Fysioterapeuter er til stede i kommunene, i spesialisthelsetjenesten, på rehabiliteringsinstitusjoner og i lavterskeltilbud over hele landet. Når en krise rammer, er det vi som hindrer at akutte skader blir varige funksjonsnedsettelser, sier han.
Norsk Fysioterapeutforbund leverte i mars 2026 et høringssvar til ny helseberedskapslov, og viste til konsekvensene av å nedprioritere rehabilitering i krise. Under pandemien falt rehabiliteringsaktiviteten i norske sykehus med 43 prosent. Dag- og poliklinisk aktivitet falt med 57 prosent. For personer med behov for habiliteringstjenester betyr en krise at den kontinuiteten de er avhengige av for å opprettholde funksjon og livskvalitet, kan ryke.
– Når rehabilitering og habilitering nedskaleres, skaper du mer press på hjemmetjenester, sykehjem og sykehus, akkurat i den perioden ressursene er knappest. Det er det motsatte av god krisehåndtering, sier Fløisand.
Statsminister Jonas Gahr Støre understreket ved signeringen at arbeidsfolk er beredskapens førstelinje, og at partene vet hvor skoen trykker og hvilke tiltak som faktisk virker. Det er nettopp den logikken forbundet vil holde myndighetene til.
– Vi har formidlet at det er vi som vet hva som skjer med pasientene når rehabiliteringen og habiliteringen stopper opp. Den kunnskapen må inn i planleggingen, ikke bare i etterkant, understreker Fløisand.
Han peker på to andre konkrete krav fremover: at fysioterapeuter i direkte pasientkontakt er sikret smittevernutstyr og vaksiner, og at arbeidspliktreglene som åpnes for i sivilbeskyttelsesloven, kobles til kompetanse.
– Fysioterapeuter skal mobiliseres til det vi faktisk kan, som akutt rehabilitering og funksjonsvurderinger. Kompetansen vi har bygget opp må brukes til kompetansekritiske oppgaver, sier Fløisand.