Aktuelt - Norsk Fysioterapeutforbund.

Kroppen må få større plass i psykisk helse

Skrevet av Norsk Fysioterapeutforbund | 13.sep.2022 09:09:09

 


Kroppen må få større plass i psykisk helse

Bemanningsnorm må på plass for helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Vi må få flere psykomotoriske fysioterapeuter, knutepunktprosjektet bør ut i hele landet og kroppen må få større plass i psykisk helsevern.

Det er blant innspillene Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har til regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Planen legges frem i 2023.

Det er helseminister Ingvild Kjerkol som har invitert NFF og andre organisasjoner til å komme med innspill. Det skjer etter at hun også hadde et innspillsmøte tidligere i år. Der deltok faggruppelederne Ingunn Skogseth-Stevens og Kjerstin Fet Vindenes i henholdsvis faggruppen for barn og unge og psykomotorisk fysioterapi fra forbundet.

– Vi mener vi har gjort et omfattende og viktig arbeid i forbindelse med å gi våre innspill. Vårt første innspill omfatter betydningen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet ved helsestasjoner, barnehager og skolehelsetjenesten. Tjenester vi mener må starte tidlig, og som er arenaer som opptrappingsplanen må vie oppmerksomhet, sier forbundsleder Gerty Lund.

Billedtekst: Forbundsleder Gerty Lund.

Ønsker ikke profesjonskamp


I del to av innspillet, som rettet seg mot tiltak for voksne, la Norsk Fysioterapeutforbund blant annet vekt på at kroppen må få større plass i psykisk helsevern.

– Opptrappingsplanen skal ikke bli en arena for profesjonskamp, men det er ikke til å komme forbi at fysioterapeuter har særlig kompetanse i å «oversette», avdramatisere eller normalisere smerter og kroppslige reaksjoner. Vi skaper forståelse for at «hode og kropp henger sammen» - at psykiske problemer kan gi seg utslag i smerter i kroppen og at kroppslige plager kan påvirke hvordan vi har det psykisk. Mange mangler dessverre denne kunnskapen. Fysioterapeuter kan bidra til økt helsekompetanse. Kroppen er en viktig innfallsvinkel – og en forutsetning for en helhetlig tilnærming innen psykisk helse, sier Lund.

Som i andre vestlige land preges sykdomsbildet i Norge i økende grad av sammensatte lidelser. Utallige studier dokumenterer at mange pasienter har flere helseproblemer samtidig – av både somatisk og psykisk karakter: Muskel- og skjelettplager, søvnvansker, fordøyelsesproblemer og lettere psykiske lidelser som angst og depressive symptomer.

– Fysioterapeuter møter pasienter med sammensatte lidelser både i kommunehelsetjenesten, på rehabiliteringssenter og i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig at det er nok av oss, sier Lund.

Om sosiale helseforskjeller
Som så mange andre er også NFF bekymret over de store ulikhetene som rapporteres når det gjelder helse i befolkningen. Psykisk helse er et av flere områder hvor man observerer sosiale helseforskjeller.

– Tiltak som bidrar til utjevning av sosial ulikhet i helse må få høy prioritet – i alle sektorer. Tidlig debut, sterk funksjonssvikt, frafall fra utdanning og arbeid står for store økonomiske og personlige kostnader. Som i folkehelsepolitikken generelt må derfor sosial ulikhet og utenforskap adresseres i dette arbeidet, sier Lund.

NFF mener derfor at opptrappingsplanen må svare ut behovet for et skikkelig krafttak når det gjelder prioritering av universelle helsefremmende og forebyggende tiltak for å demme opp for utenforskap, utjevne virkningene av sosial ulikhet og derved bidra til motstandskraft mot psykiske lidelser. 

Her er innspillene

Barn og unge (del 1)

Hovedfokus: Helsefremmende og forebyggende arbeidet må starte tidlig. Helsestasjon, barnehage og skolehelsetjeneste er viktige arenaer som opptrappingsplanen må vie oppmerksomhet. 

Noe av det som ble fremmet i innspillet var:

  • Det har vist seg at det ikke holder at fysioterapeut er en «bør-tjeneste», men at fysioterapeuten må tilbake som en «skal-tjeneste» i helsestasjonsvirksomheten. Dette for å sikre den nødvendige faglige kompetansen.
  • Barnehagene må være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet og med lekearealer, både inne og ute. Dette vil stimulere barnas motoriske utvikling og bevegelsesglede. Dette må reguleres i lover og forskrifter, og da er det er ikke tilstrekkelig å stille krav til antall kvadratmeter. Fysioterapeuter kan med sin kompetanse bidra til å gi råd om universell utforming av inne- og utearealer. 
  • Et lett tilgjengelig lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten er, bør raskt på plass der den mangler og rustes opp der den ikke er tilstrekkelig og tverrfaglig bemannet. 
  • En bemanningsnorm må på plass og skolefysioterapeut må igjen bli en skal-tjeneste.
  • Det må på plass flere fysioterapeuter i BUP. Nasjonal faglig retningslinje bør innbefatte dette.
  • Det bør innføres fritak for egenandel for helsetjenester for ungdom mellom 16–18 år. Dette vil koste lite og bety mye. 
  • Fysioterapeuter må få henvisningsrett til BUP.
  • Informasjon om eksisterende tilbud må tydelig fremkomme både på kommunenes informasjonssider, og på skolenes nettsider.

I forbindelse med dette første innspillet, kom Norsk Fysioterapeutforbund også med eksempler på tiltak eller løsninger som fungerer godt.

Les mer om disse i det skriftlige innspillet

Voksne og eldre (del 2)
Hovedfokus: I del to av vårt innspill, tok Norsk Fysioterapeutforbund blant annet til orde for at kroppen må få større plass i psykisk helsevern og at planen ikke må bli en arena for profesjonskamp. 

Noe av det som ble trukket frem:

  • Knutepunktprosjektet bør breddes ut i hele landet
  • Det er behov for flere fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse i kommunene
  • Kommuner må få kompensert for «gjestepasienter» og interkommunalt samarbeid om driftsavtaler for psykomotoriske driftsavtaler kan være ønskelig der det er behov for det
  • Frisklivssentraler tilbyr aktuelle lavterskeltilbud og bør finnes i alle kommuner
  • Psykomotoriske fysioterapeuter bør være en del av bemanningen i BUP, DPS og psykiatriske poliklinikker
  • Henvisningsrett et verktøy for å unngå forsinkelser og øke samarbeidet på tvers og langs i helsetjenesten
  • Offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter for å sikre kvalitet i tjenesten.
  • Psykisk helse begynner i svangerskapet! God oppfølging spesielt under graviditet og etter fødsel er sterkt samsvarende med kvinners psykiske helse. Hvis mors helse – både fysisk og psykisk – ikke blir kartlagt under og etter fødsel vil vi ikke kunne iverksette nødvendige tiltak og undersøkelse. Fysioterapeuter med kompetanse på kvinnehelse har de nødvendige verktøyene for kartlegging, undersøking, forebygging og behandling. Mors psykiske helse har betydning for barnets oppvekstsvilkår.
  • Alle kvinner må få tilbud om time hos fysioterapeut etter fødsel.
  • I aldersgruppen over 65 år er det omlag 70 prosent som ikke oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet. Eldre med liten funksjonsevne, har mye å hente på fysisk trening. Fysisk aktivitet har også klar og positiv effekt på den psykiske helsetilstanden
  • Arenaer som kombinerer sosiale møteplasser med fysisk aktivitet er særlig gunstig, da ensomhet er et økende problem for eldre. Fallforebyggende tiltak, som gruppetrening på frisklivssentral og på omsorgssentre må derfor på plass i alle kommuner.  
  • Daglig fysisk aktivitet er nødvendig for å vedlikeholde fysisk funksjon og god psykisk helse – også for de eldre som bor på sykehjem.

Dette vil Regjeringen


Regjeringen sier blant annet dette om den kommende opptrappingsplanen:  

«Opptrappingen skal styrke kommunale tjenester, men også sikre bedre kvalitet og økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten. I planen skal vi både se på det som fremmer god psykisk  

helse og forebygger psykiske plager, og vi skal jobbe for mer tilgjengelig og nær hjelp.  Tilbudet til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer er også en del av planen. I tillegg  

vil vi styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten». 

Kontaktperson i NFF:

  • Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, kbs@fysio.no, tlf. 482 25 205.

Relaterte lenker
Regjeringens nyhetssak om opptrappingsplanen

Relaterte dokumenter
NFFs innspill del 1 – Barn og unge
NFFs innspill del 2 – Voksne og eldre